Stortingsvalg 1945 - Et spesielt valg

Det første valget i et atter fritt Norge var på mange måter et spesielt valg. På grunn av krigen var det ni år siden forrige stortingsvalg, og åtte år siden forrige kommunevalg. Dette medførte at man måtte ha både stortings- og kommunevalg samme høst med bare en drøy måneds mellomrom, henholdsvis 8. oktober og 19. november. Valget bød på mange utfordringer.

Suspendert stemmerett for landssvikere

Ved valget i 1945 var det over 38.000 som ikke fikk lov til å stemme – en voldsom økning fra 2300 ved kommunevalget i 1937. Stemmeretten deres var suspendert ved lov. Siden før krigen ble man nektet å stemme hvis man var erklært umyndig eller var tiltalt for straffbare handlinger. 4. mai 1945 kom en midlertidig lov som åpnet for å også nekte tiltalte for landssvik å stemme. Medlemskap i NS og lignende forhold var tilstrekkelig for en slik tiltale.

Fra arkiv etter valgstyret i Bodin kommune.

Mange nye velgere

Antall stemmerettsberettigede i riket steg også mye utover den naturlige økningen. I underkant av 338.000 nye potensielle velgere kunne i 1945 finne veien til urnene. Cirka en tredjedel av denne økningen kan forklares med nedsettelsen av stemmerettsalderen fra 23 til 21 ved lov av 29. september 1945.

De tvangsevakuerte

De fleste kommuner sto også ovenfor utfordringer med mennesker som hadde evakuert sin egen hjemkommune til andre steder i landet – og i mange tilfeller, til utlandet. Disse måtte gjøres rede for og skrives inn i manntallet der hvor de hørte hjemme. Et oppdatert manntall var viktig slik at velgerne kunne stemme ved riktig valgkrets og at valget skulle gå riktig for seg. Den største utfordringen med dette hadde selvsagt Finnmark og Nord-Troms. Her ble store deler av befolkingen tvangsevakuert før tyskerne gikk i gang med sin brutale brente jords taktikk. Grunnet de ekstraordinære forhold fikk også ti kommuner i Finnmark fylke kommunevalget utsatt til 24. juni 1946.

Fra arkiv etter valgstyret i Bodin kommune. Arkiv i Nordland