Finske krigsflyktninger fra Petsamo Pjetsenga 1940
Helgeland museum avd Vefsn
Til å forberede mottaket av flyktninger ble det i noen kommuner opprettet høvelige organ med medlemmer fra statlige og kommunale myndigheter og frivillige organisasjoner. I Bodø ble Nemnda for finske flyktninger opprettet av Bodø kommune 6. desember – etter anmodning fra justisdepartementet.
Arkivet etter nemnda inneholder møteprotokoll, kontobok, og korrespondanse, og er nå i sin helhet digitalisert. Dokumentene inneholder interessant informasjon om flyktninger og deres skjebne. Dokumentene og protokollene er listet opp nederst
Nemnda i Bodø bestod av følgende personer:
- Politimester Johan Freder
- Stadslæge O Kr. Knutsen
- Forsorgsjef Gunnar Næss
- Formann i stedelig avdeling av Norges Røde Kors (Her møtte overrettssakfører R.M.B. Schjølberg som hans vara)
- Fru rektor Grønlie (Sanitetsforeningen)
- Gartner Harald Jensen, Bodø Arbeidersanitet (forløper til Norsk Folkehjelp)
- Freder ble valgt til formann og Næss til regnskapsfører.
I første møte ble følgende oppgaver fordelt:
- Bespisning, Sanitetsforeningen
- Anskaffelse senger, Røde Kors
- Vakthold, Arbeidersaniteten
10. desember anløp S/S St. Svithun Bodø med 120 flyktninger.
To dager etterpå kom to til, og 15. desember kom ni til slik at det i første omgang kom 131 flyktninger til Bodø. Flyktningene ble innlosjert på losjelokalet Nordens Klippe, bedehuset Betania, lokalet "Fram" og Folkets Hus. Dagny Janzen ble ansatt som intendant. Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon gjennom de tre lokalavisene, og på nyåret fikk man etter hvert plassert ut flyktningene rundt om i distriktet. 5. mars kom det også 49 flyktninger fra Tromsø. Noen av flyktningen ble videresendt, noen til Helgeland og andre til Narvik.
Noe skepsis fulgte flyktningene. En betjent som fulgte en gruppe til Narvik, torde ikke å gi finnene penger til mat fordi han, som han skrev, "… fikk nok å gjøre med å holde flyktningene borte fra rusdrikk ombord", så han sørget for å betale for maten underveis. Først når de nærmet seg Narvik, fikk de fem kroner hver i håndpenger.
En liste over de finske flyktninger og hvor de ble anbrakt, viser at Nemnda tok hånd om totalt 149 personer i politidistriktet. Hvor mange som passerte gjennom distriktet, kommer ikke frem av dokumentene.
Vinterkrigen over
I midten av mars ble fredsavtalen mellom Russland og Finland undertegnet. Den førte til at Finland måtte avstå landområder der det normalt bodde 450.000 mennesker. Ca. 10 % av innbyggerne ble berørt. Behovet for mer hjelp ble hindret av at resten av Europa kom med i krigen.
25. november 1940 holdes det siste møtet i nemnda
Da ble det gitt en muntlig beretning om finnenes opphold og deres reise tilbake. De siste utlegg ble anvist, og kassen gjort opp. Forsorgsjef Næss ble tilgodesett med kr 500 for sine tjenester med regnskapet. Det som da var igjen av kassen, kr 277,16, ble fordelt mellom Røde Kors og Sanitetsforeningen med en halvpart hver. Disse pengene ble øremerket nødlidende barn til jul.
I et av de siste brevene står det at flyktningene ble samlet på Fauske folkeskole, for å sendes over Saltfjellet når veien ble åpnet. Det ble derfor sendt to kasser margarin til folkeskolen den 30. april 1940. 50 kg havregryn ble sendt 1. mai s.å. Her stopper alle spor etter flyktningene i arkivet. Hvilken skjebne de fikk videre, vites ikke. Kanskje er det skrevet noe om de finske flyktningene i den rikholdige lokalhistoriske litteraturen i Nordland? Gi oss gjerne melding om det.
Katalog over arkivet etter nemnda
- Møteprotokoll
- Oversikt over flyktninger, hvor de ble plassert
- Korrespondanse (A4 format)
- Korrespondanse (annet format)
- Regnskap
- Følgebrev til regnskapet
Tekst: Rolf B. Holte