HAUGNES: Haugnes - med Andenes lengst i bakgrunnen, cirka 1937, området for den senere flyplassen, og som førte til at Haugnes ble bygda som forsvant.
Ukjent
Flyplassen fikk sin plassering på denne europeiske utpost mot storhavet i nord, på 69. breddegrad, som en vesentlig del av strategien til forsvarsalliansen NATO. Og ble blant annet hovedbase for Forsvarets P3 Orion-fly.
KRAFT: Haugnes skaffet seg lenge strøm fra vindmøller. Stedet hadde også torvkraftverk.
Ukjent
Fullt operativ i 1957
Flyplassen ble vedtatt utbygd i 1952. Første fly landet på en delvis ferdig flyplass i 1954, mens den var fullt operativ høsten 1957.
Sivil luftfart
Flyplassen på Andenes ble etterhvert også arena for sivil luftfart. Det aller første sivile flyet, tilhørende SAS, landet på Andenes i 1964.
Bygda måtte vike
Etter at utbyggingen av flyplassen var vedtatt i 1952, ble det innført sivilt byggeforbud på Haugnes. Mens de eksisterende eiendommene på stedet ble vedtatt ekspropriert (tvangsinnløst av Staten), noe som skjedde i flere runder fra 1950-tallet og frem til 1976.
Allerede i 1953 flyttet så mange som 18 familier fra Haugnes.
De fleste som forlot flyttet til bygder omkring på Andøya; til Andenes, Breivik, Skarstein og Risøyhamn. Andre flyttet til Borkenes og Stokmarknes.
Den aller siste beboeren flyttet i 1974.
Hus på slep
Noen av utflytterne fikk jekket opp husene på store tømmerstokkene, slik at de kunne slepes på vinterføre til Andenes, og gjenreist der, og hvor de ennå i skrivende stund (2012) brukes som boliger.
Andre bygninger ble etter eksproprieringen solgt av Forsvaret for en billig penge, og nyttegjort av kjøperne til hytter, garasjer og lignende. Mens noen av de siste restene, også enkelte gamle hele bolighus, til slutt ble brent, hvorpå aske og skrot, steinmurer og betong etterhvert ble doset ned av maskiner.
Det siste bygget
Den siste bygningen som sto igjen, var skolen. Entusiaster hadde sloss ei tid for å berge den, slik at den kunne brukes til museum over Haugnes, men de tapte denne kampen.
Skolen ble revet, mens kjellerlokalene - som hadde betongtak, i ettertid ble brukt av brannmannskapene på flystasjonen til øvelser i røykdykking.
Mellom Andenes og Fiskenes
Haugnes ligger lengst nordøst på Andøya, cirka 4 kilometer fra tettstedet og kommunesenteret i Andøy kommune, Andenes.
I sør grenser Haugnes mot Fiskenes.
HAUGNES 1950: Motiv fra bygda i 1950, cirka tre år før den store fraflyttingen startet.
Ukjent
Butikker og skole
Haugnes var fremfor alt et fiskarbondesamfunn, med 288 innbyggere i 1950.
Stedet hadde skole og ungdomshus; sanitetsforening, sangkor og andre foreninger; samt opptil tre butikker, ekspedisjon og fiskemottak; og her fantes torv til verdifullt brensel -og rike moltemyrer.
Elektrisitet
I 1920 ble det bygd et torvfyrt lysverk på Haugnes. Folk kunne da betale for strømmen i form av et visst antall hestelass med fyringstorv.
Dette lysverket brant ned i 1925, og aldri gjenreist.
Bygdefolket på Haugnes skaffet seg lenge også elektrisitet fra vindmøller. Senere ble stedet knyttet til Andøya Kommunale Kraftverk, som hentet sin vannkraft fra Lovik-anlegget, som ligger på Hinnøy-siden av Andøy kommune.
9482 Haugnes
Haugnes hadde poståpneri frem til 1972, og sitt eget postnummer fra 1968, nemlig 9482.
Stilltiende
Avfolkningen av Haugnes gikk svært stille for seg, sett på bakgrunn at det faktisk handlet om tvangsflytting av 300 mennesker, oppløsning et helt bygdesamfunn der familier har livnært seg i mange generasjoner; og tilintetgjørelse av bygninger.
Det er rimelig å anta at folk på et vis ikke ville sette seg opp mot den betydelige gevinsten som samfunnet ellers omkring så frem i mot, med ei storstilt utbygging av en flyplass, og ei tung etablering av Forsvaret. Det var snakk om mange trygge arbeidsplasser. Det var snakk om velstand i ei ny tid.
Anbefalt radio fra 2012: Beate Heide om Haugnes. Ved Monica White Martinsen:
Så folket på Haugnes flyttet lydig.
Bitterhet
Men i ettertid kom nok bitterheten, også fordi erstatningen folk fikk var så mye lavere enn de var forespeilet.
-Folk på Haugnes eide husene sine, og de hadde ingen gjeld. Men beløpene de fikk utbetalt av Staten gjennom ekspropriasjonene, var så lave at de måtte ta opp lån for å skaffe seg nye boliger, forteller Bjørnar Sellevold i en samtale med NRK i 2012. Han er næringssjef i Andøy kommune, og har sine røtter nettopp på Haugnes.
-Det hører ingen steds hjemme at folk blir tvunget til å stifte gjeld, når Staten på grunn av storsamfunnets militære behov foretok tvangsflytting av ei hel bygd. Men sånn var det.
Sørjorda på Haugnes
Ukjent
Lever videre
Men historien om Haugnes bæres videre - og minnene lever. De som bodde der, og etterkommerne, møtes stadig til samvær og fest.
Egen sang
Og til sang, til allsang, sangen om Haugnes, for eksempel, skrevet av Edith Kaurin til det første Haugnes-treffet en gang på 1970-tallet.
Her er to vers:
Alle hadde sin hjem, dyr i fjøs og høy på lem.
Potet i bingen, kjøtt i tønna, torv i bua.
Vår husholdning og forbruk, var avpassa etter bruk.
Vi dreiv ikke noe sløsing av betydning.
Kjære steder trer nu frem. Vi skal nevne dem i fleng:
Det var Sørjorda med Svælingan og Kjelen.
Kobbevatnet, Bautua, Halfridhågen, men husk på,
det var mange gjemmesteder sør i bergan.
Kilder:
Andøy Historielag
NRK
Beate Heide, skribent med røtter på Haugnes
Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy
Anbefalt radio: