Tråleren ”Boye Nilsen”s forlis

Da den nybygde tråleren “Boye Nilsen” la ut fra kaia på Myre i januar 1965, skulle det bli siste ferd for båten og mannskapet på 14.

Første mandagen i februar er tråleren ventet tilbake til Myre. En etter en glir båtene inn på havna og legger til ved fiskebrukene.
Bare “Boye Nilsen” mangler.
Den er vel bare blitt forheftet, trøster folk seg med.

Ikke livstegn

Det blir ettermiddag og det blir kveld. Fremdeles er det ikke livstegn til “Boye Nilsen”. Nå begynner folk å bli urolige. Kunne det likevel ha tilstøtt båten noe? Angsten gnager, selv om nytt håp blir tent da det kommer beskjed om at mannskapet om bord på et annet fiskefartøy rapporterer at de hadde hørt “Boye Nilsen” forgjeves hadde forsøkt å kontakte rederikontoret på Myre. Søket som så vidt var kommet i gang blir avblåst.

Intet sett eller hørt

Tirsdagen går. Det er ingen som fortsatt har verken sett eller hørt noe til “Boye Nilsen”. Nå begynner folk for alvor å frykte at noe forferdelig kunne ha skjedd. Og det blir slått full alarm. Store styrker leter på havet, på øyene og langs strendene.
Det håpet de pårørende ennå må ha klamret seg til, blir sørgelig og brutalt knust da det blir funnet tre ubrukte redningsvester utenfor Kvaløy i Troms. Alle var merket “Boye Nilsen”.
En ufattelig tragedie hadde rammet et fiskevær på nordlandskysten. 14 mann, fedre og sønner, brødre og slektninger - alle unntatt en fra Myre.