Sjark

Fiskebåter i havna i Henningsvær, ca 1960-1980. Nærmest ser vi en sjark, og i bakgrunnen finnes flere skøyter. Ukjent fotograf AIN.A14106.0017

I bruk nordpå

Resonnementet bak denne forklaringen er at ordet sjark tradisjonelt bare har vært brukt i Nord-Norge, og at det kom i bruk først innpå 1900-tallet.
Det hadde da i lange tider vært utstrakt handel i nord mellom russere og folk i Nord-Norge, gjerne kalt russehandel eller pomorhandel.
Og russere på besøk i Nord-Norge denne perioden har trolig beskrevet de små fiskebåtene de så med det russiske ordet for jordmorbåt eller legebåt; i uttalen (på russisk) noe i nærheten av sjark - som etterhvert ble adoptert av nordmennene som navnet på deres fiskebåter.

Småbåt med overbygg

Det var det lille overbygget akter på de norske fiskebåtene som fikk russerne til å trekke sammenligningen med legebåtene hjemme.
Småbåtene hjemme i Russland, som altså ble brukt i jordmor- og legetjeneste, hadde også et overbygg bak - til beskyttelse for pasienten.
Også de større nordlandsbåtene (vanlig fiskebåt med seil og årer i tiden før sjarken, som altså er en liten motorfiskebåt, kom i bruk) hadde overbygg bak.

En litt større fiskebåt en sjarken kalles ofte skøyte. Sjarker og skøyter er ganske like av utseende ellers, men skøytene har styrehuset bak. Tommelfingerregelen er: Styrehus foran = sjark, styrehus bak = skøyte
 

Anbefalte artikler:

Nordlandsbåt
Rorbua