OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Roald Alvær

Roald Alvær (1920-1942), født og oppvokst på Andenes. Sjømann og journalist.

Det er den 6. oktober 1942 i Tegel fengsel i Berlin. I krigstidens Tyskland er fengslet overfylt av fanger fra mange land. Blant dem er også en gruppe nordmenn.

For 14 av dem er dette den siste natten i deres liv. De er alle dømt til døden av den tyske rikskrigsretten og har bare noen timer igjen å leve. En av dem er Roald Alvær (1920-1942), født og oppvokst på Andenes.

Sjømann og journalist

Han er sjømann og journalist - og til i februar 1941 elev ved Radioskolen i Bergen. Og det er i området rundt Bergen det hele starter; det som skulle føre Roald Alvær og de andre tretten i døden.

Motstandskjempere

Alt tidlig i krigen blir motstandskampen mot tyskerne organisert på Vestlandet. Flere grupper uavhengig av hverandre oppretter hemmelige radiosendere, de tar seg av og sørger for transport til England av nordmenn tyskerne forfølger - de kartlegger og rapporterer videre om tyske militære anlegg, skipstrafikk og troppeforflytninger. Og sist men ikke minst - de bygger opp våpenlagre for fremtidig bruk mot okkupasjonsmakten.

Bygde radiosendere

Ved Bergens Sjømannskole har en gruppe lærere og elever bygd radiosendere som de ville bruke for å sette seg i forbindelse med de norske militære myndigheter i London. Også Roald Alvær blir dratt inn i denne virksomheten som også omfatter hjelp til nordmenn som er på flukt. Men nå har han reist nordover.

Arrestasjoner

Tyskerne blir tidlig klar over at det foregår en utstrakt illegal virksomhet i og omkring Bergen. Blant annet ved hjelp av norske overløpere går det tyske sikkerhetspolitiet til aksjon og arresterer i perioden februar/april 1941, 42 menn og to kvinner.

Alvær i Vesterålen

Roald Alvær oppholder seg stadig på Stokmarknes, men under opprullingen i Bergen dukker navnet hans stadig opp. Ja, så ofte at tyskerne bruker betegnelsen “Alværsaken” når de omtaler saken. Ikke fordi Roald Alvær er leder av gruppen, men heller fordi han er den første av de arresterte som tyskerne forstår hadde kjennskap til oppbygningen av motstandsbevegelsen på Vestlandet. Den 25. februar blir han arrestert og noen dager senere sendt sørover til Oslo.

Fangeskip

En av de første dagene av april seiler et tysk fangeskip ut fra Oslo. Ombord er også Roald Alvær og de andre i gruppen tyskerne har rullet opp. I de knappe tre døgnene reisen varer får de verken vått eller tørt før de blir jaget i land i Hamburg og dagen etter sendt videre til det som skulle vise seg å bli endestasjonen for 14 norske patrioter: Berlin.

-Utakknemlige kryp

Rikskrigsretten i Witzlebenstrasse 6. juni 1942: 34 nordmenn blir ført inn i den store og dystre rettsalen for å få sin dom. Rettsaken har vart i et par uker der de tiltalte av aktor har blitt omtalt som usle landsforrædere og utakknemmelige kryp. Noe annet enn lovens strengeste straff, døden, kunne ikke komme på tale, er hans påstand overfor retten.

Dødsdømt

Med rettens president, general Walter Biron i spissen, inntar de fem dommerne sine plasser på podiet. Det er han, Biron, som skal avsi dommene. Alle reiser seg. Med iskald røst dømmer han Roald Alvær og 13 av de andre til døden ved skyting. De andre 20 tiltalte får fengsel- eller tukthusstraff av varierende lengde.

Fire måneders venting

Det går fire måneder. Ved 3-tiden om natten 6. oktober blir de dødsdømte vekket i sine celler i Tegelfengselet. I døren står anklageren, dr. Hugo Speckhard, sammen med presten de kjenner så godt. De forstår straks hva det nattlige besøket gjelder.

Første som faller

De blir ført til skytebanen på Jungfernheide i nærheten av Tegel.
Den første av de 14 som faller for tyske kuler er Roald Alvær.