”Den utålmodige fiskeriministeren” kan passe godt på Reidar Carlsen (1908-1987).
Omstridt statsråd
Det var skogen som skulle ha blitt arbeidsplassen til ungdommen fra Bodin som reiste til Steinkjer for å gå på skogskole. Skogen var da også arbeidsplassen hans i årene før krigen - som herredsskogmester for flere kommuner i Salten. Men det var på et helt annet felt Reidar Carlsen skulle sette varige spor etter seg. Det gjorde han til gangs - som en svært fargerik, men også sterkt omstridt fiskeriminister.
Fisker som 15-åring
Reidar Carlsen fikk ingen lett start i livet. Han var bare to år da faren omkommer på havet. Tidlig bestemmer han seg for å klare seg selv - allerede som 15-åring finner vi han i fiskebåten. I årene utover har han forskjellige jobber - 18 år gammel finner vi ham for eksempel som portør ved sykehuset i Bodø. Der møter han også sin fremtidige kone.
Inn i Arbeiderpartiet
Han melder seg tidlig inn i Arbeiderpartiet. Der merker man seg fort den uredde og evnerike ungdommen - han går gradene i partiet og får flere tillitsverv.
Etter tiden som herredskogmester skifter han beite. I 1939 får han jobb som sekretær i fylkesfiskarlaget. Det skulle vise seg å bli springbrettet til en usedvanlig politisk karriere.
Evakuert til Sortland
Krigen er over. Som så mange andre har ekteparet Carlsen mistet hus og hjem
etter bombingen av Bodø i 1940. De blir evakuert til Sortland.
Vest-Europas første fiskeriminister
Fredsvåren 1945. I de ledende kretser i Arbeiderpartiet må de ha hørt om denne energiske fiskerisekretæren i Nordland. For da Einar Gerhardsen danner sin samlingsregjering kaller han Reidar Carlsen til hovedstaden og tar ham inn i regjeringen som konsultativ statsråd, med ansvar for fiskerisaker.
På Stortinget
Kort tid etter blir Fiskeridepartementet formelt opprettet. Med Reidar Carlsen som Vest - Europas første fiskeriminister. Samme år blir han også valgt inn på Stortinget der han ble gjenvalgt frem til valget i 1963.
Omstridt
Alt fra første stund sto det strid rundt denne ukjente nordlendingen. Det var mange innen fiskerinæringen som nok kunne ønske seg posten som fiskeriminister. Til slutt sto det mellom den mektige generalsekretæren i Norges Fiskarlag, Klaus Sunnanå, og Reidar Carlsen. Mye takket være støtten fra den gamle statsministeren, Johan Nygaardsvold, som var kommet på kant med Sunnanå, falt valget på Reidar Carlsen.
Utålmodig
Det er et utålmodig og handlekraftig menneske som inntar det nye departementet. I etterkrigstidens Norge var det mye å ta på. I fiskeriene er det mangel på det meste, drivstoff og reservedeler - en nedslitt flåte og et uoversiktlig marked i et krigsherjet Europa.
Rett på sak
Uvøren og rett på sak går han løs på oppgaven. Han har ikke sittet mange månedene i statsrådstolen før han legger seg ut med Stortinget. For Carlsen har det travelt. På Melbu har tyskerne etterlatt seg et stort fryseanlegg. Det synes Carlsen skal gå over på statens hender og han blar opp over 1 million i kroner etter den tids pengeverdi. Haken med det er at Stortinget på forhånd ikke har fått seg forlagt kjøpet.
Spetakkel
Det blir et salig spetakkel. Kritikken er knallhard og det er bare såvidt mannen berger sitt inntil da korte politiske liv. Og slik fortsetter det, fiskeriministeren er stadig ute i hardt vær for sine raske og utradisjonelle beslutninger. Men partiet holder en vernende hånd over ham, med rent flertall på Stortinget kan ledelsen i Arbeiderpartiet gjøre som den vil.
Støtte til trålere
Blant fiskerne er det særlig to saker Reidar Carlsen vil bli husket for - og slett ikke med glede hos alle. For i sin iver etter å modernisere fiskeflåten slår Carlsen til lyd for å bygge ut en større trålerflåte.
Motbør fra Fiskarlaget
Det faller slett ikke i smak hos kystfiskerne, anført av formannen i Norges Fiskarlag, Jens Steffensen. De mener stordrift med trålere vil rasere næringsgrunnlaget i bygdesamfunnene langs kysten. Det ble nok bygd noen trålere, men slett ikke i den målestokken Carlsen hadde sett for seg. Fortsatt var det liv laga for kystfiskerne.
Notsaken
Den enkeltsaken som til slutt skulle bli Reidar Carlsens bane, var spørsmålet om notfiske på lofothavet. Til sterke protester trumfer han gjennom et prøvefiske med not i 1950. Fangstene er formidable - verken juksa, line eller garn kan konkurrere med nota. Fiskerne raser og noen år senere må regjeringen stanse fiske med not i Lofoten.
Tøffe tak
Men da er Reidar Carlsen ikke lenger fiskeriminister. For på fiskarlagets landsmøte i 1951 ryker de to permfellene Jens Steffensen og Reidar Carlsen i tottene på hverandre om hvordan fiskeriene skal organiseres. Det skulle føre til begges avgang, først Jens Steffensen som Carlsen beskylder for ren forfølgelse - senere på året, etter eget ønske, er det hans tur. Da regjeringen Oscar Torp etterpå tar over om høsten er det uten Reidar Carlsen i stolen i Fiskeridepartementet.
Sjef i Utbyggingsfondet
Men en ny karriere venter på Reidar Carlsen. I en blanding av byråkrat og politiker blir han utnevnt til direktør i Utbyggingsfondet for Nord-Norge, det som senere skulle bli til Distriktenes Utbyggingsfond. Med velkjent energi og besluttsomhet går han løs på sin nye oppgave.
Tunge industriprosjekter
Det er i disse årene staten går tungt inn i store industriprosjekter, på Mo, i Glomfjord og Kirkenes - i Narvik og i Mosjøen. Samtidig som fiskeindustrien blir modernisert i mange fiskevær. Ingenting av dette er naturligvis ikke Carlsens verk, men han er en viktig medspiller og premissleverandør.