Den unge juristen Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860-1943) satte kursen mot Bodø i 1884. Der startet han straks en blomstrende sakførerforretning, ved siden av at han også virket både som forsvarer ved lagmannsretten og aktor i byretten.
Den unge juristen Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (1860-1943) satte kursen mot Bodø i 1884. Der startet han straks en blomstrende sakførerforretning, ved siden av at han også virket både som forsvarer ved lagmannsretten og aktor i byretten.
Sin unge alder til tross, han fikk tidlig ry på seg som en særdeles skarpskodd jurist det ikke var lett å hamle opp med i rettssalene.
Formue på fisk
Men den juridiske løpebanen var ikke nok for virketrangen hos Schjølberg. Han så tidlig mulighetene innen fiskeriene og under 1. verdenskrig skapte han seg en formue på eksport av fisk til de krigførende landene på kontinentet.
Holden mann
Etter norske forhold var han nå blitt en svært holden mann, noe av pengene brukte han på å bygge den praktfulle villaen “Breidablikk” på Reinsletta, i dag nærmest å betrakte som et monument over en forgangen tid.
Satset på gruvedrift
Men det stoppet ikke med fiskeriene. Han så tidlig mulighetene i de rike mulighetene som lå i utnyttelsen av de rike malmforekomstene i fylket, han skaffet seg mange skjerp - og etter hvert også fosserettigheter. Da var det heller ikke så rart at han sto sentralt da gruvedriften i Sulitjelma kom i gang, han hadde interesser i Dunderlandsdalen og var med på å dra i gang gruveselskapet Syd-Varanger i Kirkenes.
Nordland Portland Cementfabrikk fotografert fra skorstein III vinteren 1954
Ukjent fotograf AiN-NA074-0402
Sementfabrikk i Kjøpsvik
Han hadde også en finger med i spillet både ved starten av Bjørkaasen Gruber, i Glomfjord og ikke minst da Nordland Portland Cementfabrikk startet produksjon i Kjøpsvik. Det forteller vel dertil sitt om mannen at han også var en drivende kraft da Nordlands Privatbank, forløperen til Nordlandsbanken, startet sin virksomhet i Bodø.
Bjørkåsen gruver, 1954
Charles Ravn
Jobbet for jernbane
Schjølberg engasjerte seg også for å få bygd jernbanen videre nordover. Sammen med de andre i jernbanekomiteen arbeidet han utrettelig for å få Storting og styringsverk til å sette Nordlandsbanen på kartet. Selv foretok han mange reiser til hovedstaden for å
overbevise statsråder og stortingsrepresentanter om nødvendigheten av å føre banen nordover, ikke minst for å utvikle næringslivet i landsdelen - i særdeleshet fiskeriene.
Bane helt til Bodø
Etter mange tilbakeslag og skuffelser opprant likevel dagen da Stortinget i 1923 sa ja til at banen skulle bygges frem til Bodø. Ikke til å undres over at flaggene gikk til topps i byen.