"Valkyrien" sett fra hagen.
Louise Engen AIN.011007.0242
Amtstinget hadde store ambisjoner for den landbruksskolen som kom i gang ved den tidligere Bodø prestegård i Bodin herred 10. januar 1893: «Som den nordligste Indretning i sit Slags i Verden og som Centrum og ledende Anstalt bl.a. for vor rationelle Husdyrforædling og Forsøgsdyrkning i en efter sin geografiske Beliggenhed polar Jordregion turde Skolen ogsaa, vel udrustet og økonomisk sikret, kunde faa en Betydning, som vilde række langt udenfor Norges Grænser.» (Nordlands Amtsthings Forhandlinger for Aaret 1895) Skolen kom til å bli opprettholdt i Bodin i tre kvart århundre før den i 1967 ble flytta sør for polarsirkelen til Helgeland, nærmere bestemt Marka i Vefsn. Konsekvenser av ødeleggende krigsår og et ekspanderende bysamfunn støtta av NATO-finansierte installasjoner i nærmiljøet bidro til at det ikke ble politisk stemning for å videreføre landbruksutdanning i området.
Staten bestemte at den landbruksskolen som Nordlands Amt ville opprette på prestegården bygd rundt 1750, skulle dekke behovet i hele Nord-Norge, dvs. det daværende Tromsø Stift. Skolens offisielle navn ble derfor Tromsø Stifts Landbrugsskole. I moderne språkbruk var etableringa av landbruksopplæring i Nordland et resultat av tidvis målretta, regional utviklingspolitikk der amtstinget var den sentrale aktøren, men var avhengig av statlig politikk og engasjement fra Det kgl. Selskab for Norges Vel og landhusholdningsselskapet, det seinere (fra 1919) landbruksselskapet.
Den spede start
Daniel Strøm Dundas fra Lurøy var den første nordlending som fikk en agronomisk utdanning med eksamen fra Jakob Sverdrups Agerdyrkningsseminarium i Borre i Vestfold i 1828. Fra 1832 bevilga Selskapet for Norges vel en tid 50 spesiedaler årlig til to gutters opplæring i landbruk hos Dundas på Lurøygården. Etter at Stortinget i 1842 vedtok støtte til oppretting av landbruksskoler, beslutta amtstinget å leie Søvik gård i Alstahaug til landbruksskole. Den kom i gang i 1854; etter få år ble skolen flytta til Bodøgård i Bodø landsogn og deretter til Melbu i Hadsel, men nedlagt i 1870.
Flytting til Bodin
En komité oppnevnt av amtstinget i 1888 hadde festa seg ved Bodø prestegård som sted for en permanent landbruksskole. Bakgrunnen var at den statlige embetsgårdskommisjonen hadde kommet til at prestegården var altfor stor som bolig for en sogneprest. (Terje Gudbrandson har i bygdebokbindet sitt om Kirkegrenda (1989) fortalt historia om samling av makt, kapital og eiendom ved Bodøsjøen.) Komitéen foreslo i 1889 at amtet skulle kjøpe prestegården med unntak av en passende del til ny prestegård, 161 dekar omkring Rishaugen. Prestegårdens hus ble ansett med en del mindre reparasjoner hensiktsmessig til skolens bruk. I 1892 fikk amtet kjøpekontrakt på Bodø prestegård, mens Staten skulle stå ansvarlig for tilsetting og avlønning av lærere og for skolens læreplan, samt dekke to tredeler av driftsutgiftene. Dessuten skulle altså skolen tjene alle de tre nordligste amta.
Landbruksskolegården var vidstrakt
Lengden fra sjøen til Skardalen var ni km, og bredda varierte mellom en og tre km. Det samla jordbruksarealet med underbruk og husmannsplasser var 10 390 dekar. Men all innmark, inkludert husmannsplasser og hauger, var bare 1 728 dekar. Praktisk talt alt var produktivt areal, men av dyrka jord var det ikke mye igjen etter at den nye prestegården var fraskilt. Det var 15 dekar dyrka jord, samt 30–40 dekar halvdyrka mark, som var disponibel for skolebruk. Det ble derfor satt i gang et omfattende nydyrkingsprogram. Allerede første året ble det gravd 3 270 m åpne grøfter og 9 470 lukka grøfter og oppdyrka 55 dekar (Albertmyra, Øvrebø, Kirkegårdstykket og Skeidmyra). I tillegg ble det satt opp 3 900 m gjerde og etter hvert bygd flere km gårdsveier. Grunnforbedringsarbeidene ble utført av skolens elever og innleid arbeidskraft. Fram til 1918 var gårdens dyrka mark økt til 450 dekar.
Renoveringsbehov
Det viste seg snart at prestegårdsbygningene slett ikke var så hensiktsmessige til skolebruk som utredningskomitéer, departement og amtstinget hadde antatt. Hovedbygningen fra ca. 1750 var en solid tømmerbygning, men den mangla nesten grunnmur, og både syll og åser var råtne, så det var kaldt og trekkfullt i hele første etasje. Allerede da skolen starta, ble den vestre fløybygningen revet for å gi plass til internat, kjøkken og spisesal, den såkalte Borgen. Etter flere utredninger kom man i 1896 fram til at det ville koste nesten det samme å sette i stand det som sto igjen av den gamle hovedbygningen som å bygge nytt. Samtlige myndigheter frarådde å gå i gang med reparasjoner; hovedbygningen ble revet i 1897 og den nye hovedbygningen, Valkyrien ble oppført i 1898/1899 i tidsriktig sveitserstil. (Skolens bestyrer sørga for at de beste rokokko veggmaleriene i prestegården ble tatt vare på og satt opp i bestyrers hagestue, se egen artikkel i fylkesleksikonet om Ludvig Filip-rommet.)
Arkiv etter Nordland Landbruksskole, Arkiv i Nordland
Fotograf Louise Engen
Det viste seg at fjøset var belemra med smittsom kalvekasting (brucellose), noe som gjorde at det ble revet og ny fjøsbygning også oppført i løpet av 1898/1899. Med disse og ytterligere noen bygningsmessige tiltak mente skolens ledelse og amtstinget at skolen også kunne gi plass for en praktisk kvinneskole ved anlegget. Dette ble etter hvert Nordland fylkes husmorskole, som holdt til ved landbruksskolen fra 1901 til årsskiftet 1934/35. (Denne skolen vil bli omtalt i en egen artikkel.)
I tillegg til byggesakene var landbrukskomitéen i amtstinget spesielt opptatt av elevenes praktiske arbeid. De ville ha oversikt over hvordan det praktiske arbeidet både kom «Gaardens Opdyrkning og Drift» og elevenes «praktiske Øvelse» i de forskjellige arbeidsområdene til nytte.
Organiseringa av opplæringa ble endret i 1908 fra opprinnelig to-årig kurs til et kurs over ett og et halvt år, dvs. slik at elevene var på skolen bare en sommer.
Så oppretta Tromsø amt egen landbruksskole i 1913 og påtok seg også å ta imot elever fra Finnmark. Dette medførte at Nordland landbruksskole mista funksjonen som statsskole.
Utviklingsarbeid
I alle år etter etableringa av skolen ble det drevet forsøks- og utviklingsarbeid. På denne måten levde skolen opp til amtstingets målsetting som jeg siterte innledningsvis, om at skolen skulle være «Centrum og ledende Anstalt bl.a. for vor rationelle Husdyrforædling og Forsøgsdyrkning i en efter sin geografiske Beliggenhed polar Jordregion». Det ble drevet utviklingsarbeid med gras, beite og poteter. Grasforsøka omfatta engsvingel av dansk, norsk og amerikansk opprinnelse, tysk rødsvingel, timotei av finsk, norsk, svensk og tysk opprinnelse, samt norsk og dansk hundegras, videre to sorter raigras, strandrør, finsk revehale og ni frøblandinger. Gjennom det forsøksarbeidet som ble drevet, fikk en utvikla Nordland landbruksskoles timoteistamme, som seinere fikk stor utbredelse som «Bodin-timoteien».
De første bestyrerne
Skolens lærer Hans Tilrem, uteksaminert fra Norges landbrukshøgskole i 1919, sto sentralt i dette utviklingsarbeidet som bl.a. førte til at fettprosenten i melka ble heva fra 3,5 til 4,4 prosent i løpet av en tiårsperiode. Tilrem var også en av dem som arbeidet for å berge Nordlandshesten. «Jordbrukslæren kunne støtte seg til markforsøk, og i husdyrlæren var både foringslæren og avlslæren kommet inn på langt tryggere grunn enn før. Alle lærebøkene og alle forelesninger bygde nå i stor utstrekning på forsøksresultater. Og på skolen var det en stab av interesserte lærere som diskuterte seg imellom og virket gjensidig befruktende. En kan nok si at Nordland landbruksskole i 20 – 30-årene sto blant de beste skolene i landet hva lærerkrefter angår, og også med hensyn til elevmiljø.» (Knut Moe, 1974)
Skolens første bestyrer, Lorents Petter Nilssen, førte et strengt regime både overfor tilsatte og elever.
Den 10. september 1910 samla samtlige elever seg til et protestskriv som ble sendt skolens overstyre, som tok klagen alvorlig og innkalte hver enkelt elev til forhør. Også lærerne ble innkalt til konferanse. Den vidløftige granskinga viste at klagemålene i grunnen gjaldt småtterier, men for den 66-årige bestyreren var dette en så stor påkjenning at han sa opp stillinga si og flytta fra Bodø ved årsskiftet 1910/11. Skolens andre bestyrer, Samuel Myklebost (1911 – 1937), bidro vesentlig til skolemiljøet med sine kulturelle interesser. Han satte bl.a. opp teaterstykker ved skolen og malte sjøl kulissene; han var en habil amatørmaler. Han malte også skolens fane. Dessuten skrev han dikt og prologer. Sam. Myklebost var redaktør for landbrukstidsskriftet Norden og skrev i en årrekke en landbruksspalte i Nordlandsposten. Bestyreren var sentral i spillet om flytting av husmorskolen bort fra landbruksskolen. Myklebost ble syk ved kontorpulten utenfor Ludvig Filip-rommet og døde etter få timer 20. juli 1937 bare 63 år gammel.
Samuel Myklebost var skolens andre bestyrer.
Landbruksskolen under andre verdenskrig
Andre verdenskrig brakte i første omgang britiske soldater til landbruksskolen. Før bombinga de siste dagene av mai 1940 var det om lag 200 britiske soldater som bodde på landbruksskolen og i låven på Bodøgård. Deres oppgave var å bidra til å bygge en provisorisk flyplass på Plassmyra, men 1. juni rykka tyskerne inn i Bodø. Valhall-bygningen stod tom sommerstid, og der tok den første troppen tyske soldater på 30 mann inn. Deretter kom et motorsykkelkompani som overtok kjøkkenet og spisesalen. Det var nå bare 13 elever igjen på skolen som ble der hele sommeren. Kjøkkenpersonalet holdt også ut. Snart kom det et helt bergkompani med mange ponnier. De beslagla fjøs og stall og en lærerbolig. Hele skolens besetning, bl.a. 40 melkekyr gikk ute, og de ble melka kveld og morgen.
Det ble tatt opp nytt elevkull høsten 1940, blant dem Petter Myrnes fra Vefsn. Han forteller i et brev fra 1991 at alle bygningene da var frigitt, så skolen disponerte alt: «Vi var 28 «nygutar» som byrja då. Gamalgutane bodde på Valhall heilt til dei slutta med eksamen våren 1941. Straks etter rekvirerte tyskarane (Luftwaffe) Valhall. Det var montert luftvernskyts (20 mm maskinkanonar) øvst på Alberthaugen. (…) Det var øvingsskyting kvar lørdag i 12-tida, berre så det skrall i bygningane og åsane rundt om.»
Tyske soldater foran landbruksskolen
Høsten 1941 ble det tatt opp et nytt elevkull. De var plassert rundt på skolen og hos lærerne, opplyser Myrnes. Etter at Borgen ble rekvirert av tyskerne hadde skolen kjøkken og matsal i første etasje på Valkyrien.
Etter at Nazi-Tyskland igangsatte Operasjon Barbarossa juni 1941, ble det etablert en leir for sovjetiske krigsfanger ved Bodøgård. To av russefangene jobba i fjøset på landbruksskolen. Fjøsmesteren omtalte dem som Sakarov og Timotei. Det gikk rykter om at Sakarov, som heile tida gikk og sang, var prest.
Det ble tatt opp nytt kull på landbruksskolen også i 1942, men i april 1943 befalte Reichskommissar at skolegården måtte være fraflytta innen tre uker. På noen få dager var skolen tømt; 30.april dro skøytene «Lurtind» til Lurøy og «Elkem» til Hadsel. Etter hvert kunne undervisninga fortsette på de to lokalitetene.
12. mai 1945 var bestyrer Øystein Vik tilbake ved landbruksskolen i Bodin. Internatbygningen – Borgen – var i elendig forfatning bl.a. på grunn av hærverk. «Da vi skulle ta fatt på denne bygningen var vi sterkt i tvil om det vilde lønne seg å reparere den, men ved nermere vurdering fant vi det forsvarlig selv om det vilde bli dyrt», heter det i restaureringsrapporten fra 1949. En elev på det første etterkrigskullet skriver i et brev i 1990 at «tyskernes herjinger hadde satt forferdelige spor med nedslitte bygninger, herverk, festningsanlegg over alt, alle åkrer fulle av piggtrådgjerder og annet krigsmateriell.» Fram til 1953 investerte Nordland fylkesting om lag 10 millioner kroner i dagens pengeverdi i reparasjoner og opprydding ved skoleanlegget.
Tre landbruksskoler i Nordland
Fylkestinget hadde allerede før krigen vedtatt at det skulle være tre landbruksskoler i Nordland. I 1947 kjøpte fylkeskommunen Kleiva i Vesterålen til landbruksskole for nordfylket. Flere komitéer ble nedsatt for å utrede organisering og drift av landbruksutdanninga. På bakgrunn av utredninger i 1960 viste fylkestinget til at landbruksskolen i Bodin hadde vært utsatt for hard slitasje under krigen. Sjøl om det seinere hadde vært utført betydelige restaureringsarbeider, ville det være behov for betydelige beløp for at skolen skulle bli i samsvar med dagens krav. Fylkespolitikerne mente at «en slik investering ved denne skole, såpass utsatt den ligger ved det sterke militære innslag i dette område, vil være betenkelig.» Dødsstøtet for landbruksskolen kom allerede i 1962 da fylkestinget vedtok enstemmig å sette i gang bygging av landbruksskole i Vefsn til tross for sterkt redusert søkning til landbruksutdanning i fylket. Et flertall i fylkestinget vedtok i tillegg at «[l]andbruksskolen i Bodin innstiller sin virksomhet som landbruksskole fra den tid landbruksskolen i Helgeland blir klar til å ta imot elever.» Flertallet argumenterte med at den militære aktiviteten i umiddelbar nærhet av skolen og byens «utvidelsestrang» skapte vansker for skolens undervisningsvirksomhet. Det nye og avgjørende innspillet var et brev der landbruksdepartementet skrev at det ville være tilstrekkelig med to landbruksskoler i Nordland fylke og at landbruksskolen i Bodin derfor burde nedlegges.
Landbruksskolen blir Nordland kultursenter
Våren 1967 var det slutt med agronomutdanning i Bodin. Rønvik sykehus overtok drifta av jorda, og lokalene ble brukt til så mangt i ulike perioder: barneskole, aldersheim, menighetssal, barne- og ungdomspsykiatri og klasser i videregående skole i formingsfag og grunnkurs i landbruk. Det siste tilbudet var filialklasse under Kleiva landbruksskole i Sortland. Våren 1988 slutta den siste grunnkursklassen i landbruk, og dermed var det klart for det mangfoldige Nordland kultursenter.
Av Jorulf Haugen
Litteratur:
Myklebost, Sam.: Nordlands Landbruksskole 1893 – 1918, Bodø 1918
Moe, Knut: Nordland landbruksskole Bodø og dens forløper, Bodø 1974
Gudbrandson, Terje: Bodin bygdebok II.3 Gårds- og slektshistorie for Kirkegrenda, Bodø 1989
Haugen, Jorulf et al: Landbruksskolen. Fra prestegård til kultursenter, Bodø 2015