Dette ifølge historiker og forsker Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø (UiT), som har gjort flere omfattende studier om temaet.
Uværshekser
-Dette kan ha en sammenheng med at det i disse områdene jo er mange værharde fiskeristrøk, der havet ofte tok liv, sier Hagen i et intervju med NRK Nordland ved årsskiftet 2010-11.
-En typisk anklage var nemlig at heksene hadde lagd dårlig vær. De var uværshekser. Og de ble brent etter domfellelser for at de med magiske evner hadde forårsaket uvær på havet - og død.
Verst i Finnmark
Anbefalt radio:
Forholdene var verst i Finnmark, og de fleste av henrettelsene ved brenning fant sted i Vardø og Vadsø. I Nordland skjedde dette helst i Lofoten, Vesterålen, Salten og dels på kysten av Helgeland.
1600-tallet
128 mennesker i Nord-Norge ble på 1600-tallet bålbrent som offentlig avstraffelse. Og kvinner var i klart flertall som offer for denne menneskeforfølgelsen.
Trollmenn
Men flere menn også ble brent for påstått trolldom, oftest da dømt for å ha stelt i stand dødsuvær.
Brenning av hekser og trollmenn i Norge starter og slutter med 1600-tallet.
-Dette er altså ikke et fenomen fra de foregående århundrer eller den såkalte svarte middelalderen, fastslår Blix Hagen.
Den siste heksebrenning
Den aller siste dokumenterte som ble drept ved bålbrenning i Nord-Norge var Johanne Nilsdatter. Dette skjedde på Borkenes i Kvæfjord i 1695. Da etter at flere såkalte prominente personer fra området hadde omkommet på havet i uvær.
Ifølge den lokale domstolen var denne tragedien Johanne Nilsdatters verk.
Fag på Universitetet
Siden 1980-tallet og videre frem til 2011 har prosessene mot hekser og trollmenn blitt omfattet med økt interesse, også på høyere nivå. Og høsten 2011 tilbyr Universitetet i Tromsø (UiT) dette fagområdet som nettstudium og som emne på mastergradnivå.
50 tok eksamen
Rune Blix Hagen har vært ansvarlig for emnet ”De historiske trolldomsprosessene” ved fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) ved UiT, der mer enn 50 studenter høsten 2010 tok eksamen i emnet på bachelornivå.
Flere fagmiljøer
Dette tilbudet ble lansert ved fakultetet i 2007, og vakte ganske snart interesse, og ikke da bare blant historiestudenter. Også studenter fra andre fagområder så nytten i emnet trolldomsprosesser som støttefag, for eksempel studenter som tok psykologi, sosiologi, religion og antropologi.
-Interessant studium
-Det er et spennende og interessant studium, som gir kunnskaper om mellommenneskelige forhold i samfunnet, og om hvor galt det kan bære når rendyrket magi blir blodig alvor, mener Blix Hagen.
På spørsmål om hvorfor det de siste tiårene og inn i 2011 ser ut til å være økt interesse for magi og overnaturlige fenomener, svarer han at dette blant annet kan skyldes en slags Harry Potter-effekt.
Akseptert
-Vi ser for eksempel at folk nå kan stå frem med overtro uten å bli latterliggjort, sier Hagen, og viser blant annet til messer som arrangeres med alternative krefter som tema, og til fenomener som ”Snåsa-mannen” og den norske prinsessen som tror på engler og kontakt med døde.
Kun faglig motivert
Men han tror ikke denne typen overtro fins blant studentene hans, og at det er dette som forklarer interessen for studiet.
-Muligens har en Harry Potter-effekt slått inn her også, men jeg tror nok studentene våre er avvisende eller iallfall skeptikere. Og skepsisen øker nok etter hvert som man tilegner seg kunnskaper om fenomenet.
Skjer den dag i dag
Forståelsen av hvordan ekstrem overtro kan gi seg utslag i et samfunn, i denne sammenhengen brenning av folk som avstraffelse, er jo heller ikke bare et fortidsfenomen, påpeker Hagen.
-Fra tid til annen hører vi jo om folk som blir brent på bålet som straff i enkelte afrikanske land, og i India.