Isbreer verden over smelter i rekordfart. Samtidig er isbreer viktige deler av både økosystem og vassdrag. Ulike arkiver er med på å dokumentere isbreenes historie - eldre foto og kart kan for eksempel illustrere hvordan iskanten har flyttet seg oppover. I Nordland finner vi Norges nest største isbre, Svartisen. At det finnes mye arkivmateriale med tilknytning til den bør ikke komme som en overraskelse.
Turisme
Norske isbreer var et tidlig reisemål for turister. Allerede på 1800-tallet begynte isbreer å prege ulike trykksaker rettet mot besøkende og turister.
I arkiv etter Terje Øiesvold finner vi en stor samling postkort. Her er det mange postkort fra Bodø og omegn, men også noe fra resten av Nordland. Samlingen demonstrere godt at snø, is, fjord og fjell har vært gjengangere blant postkortmotivene opp igjennom årene.
Turister ved Svartisen, postkort fra ca. 1915.
Fra postkortsamling etter Terje Øiesvold, AINA2412601305
Naturvern
På 60-, 70- og 80-tallet dukket det flere ganger opp planer om kraftutbygging i Saltfjellområdet. På 70-tallet hadde NVE (Noregs Vassdrags- og Elektrisitesvesen) konkrete planer for utbygging av vannkraft i området, delt inn i fem utbyggingsprosjekter: Melfjord, Stor-Glomfjord, Beiarn, Saltdal og Nord-Rana. For mange av disse utbyggingsforslagene, var Svartisen kilden til vannet som skulle drive kraftproduksjonen.
Saltfjell-Svartisutvalget ble nedsatt i 1971. De fikk mandat til å "utarbeide en plan for Saltfjell-Svartisområdet" som omfattet "målsetting og hovedretningslinjer for areal- og ressursdisponeringen" for området. Her var spørsmålet om vannkraftutbygging sentralt. Utvalget kom med sin innstilling i 1978, hvor flertallet i utvalget gikk inn for at NVE skulle få bygge ut vannkraft i området.
Men sammenligner du NVEs planer for området med et kart over dagens Saltfjellet og Svartisen, vil du fort se at framtidsplanene fra 70-tallet ikke stemmer overens med virkeligheten anno 2024. - Hva skjedde?
To kart over Flatisvatnet. Til venstre ser du planene for vannkraftutbygging slik de var i 1981. Til høyre ser du kartet slik det er i Glomdalen i dag: uten kraftverk! Legg også merke til hvor iskanten på Flatisen er tegnet inn i 1981 og i dag.
Kraftutbygging i Saltfjellet - Svartisen, KOnsentrat av konsesjonssøknaden fra NVE, Direktoratet for Statskraftverkene / Norgeskart
Hos Arkiv i Nordland oppbevarer vi arkiv etter Folkeaksjonen "Spar Saltfjellet". Dette var ei grasrotbevegelse bestående av både reinbeiteinteresser og naturvernere som jobbet for at området rundt Saltfjellet og Svartisen skulle vernes. Arkivet deres inneholder en del materiale som ble delt ut for å verve medlemmer, sanke støtte og drive opplysning om aksjonen. Her finner vi også flere offentlige utredninger, rapporter om artsmangfold og miljømessige konsekvenser av en eventuell utbygging.
Av de kraftutbyggingene rundt Svartisen som ble foreslått, var det til slutt bare Storglomsvatnet som ble regulert. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet i 1989.
Framtida
Med breer som smelter i rekordfart er det også viktig å ta vare på dokumentasjon om hvordan det er å leve ved isen i tida vi lever i nå. I 2024 ble det samlet inn materiale til en tidskapsel med brev, bilder, filmer fra innbyggerne i Meløy. Den skal ligge i magasinene hos Arkiv i Nordland de neste hundre årene, og først åpnes i 2124!