Fra fagkamp til filmkvelder – Glomfjord-arkivene er nå tilgjengelige!

Arkiv i Nordland mottok i april midler fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) for å ordne seks hyllemeter med arkiv etter Haugvik industriarbeiderforening (HIAF). Under arbeidet viste det seg raskt at materialet rommet langt mer enn først antatt – ikke bare ett, men hele fire viktige arkiver.

Fra én avlevering til fire arkiv

Arkivet hadde stått trygt bevart i mange år i et av magasinene til Arkiv i Nordland, men manglende ressurser hadde gjort at materialet ikke var gjennomgått. Med midlene fra Arbark fikk vi endelig mulighet til å sortere og katalogisere det.

Bilder av rotete papirer og reklame i en boks - Klikk for stort bildeSlik så arkivene ut til å begynne med

Tidligere hadde en større avlevering fra HIAF blitt ordnet og gjort tilgjengelig på lesesalen, men denne tilveksten hadde ligget ubehandlet. Gjennom vårens arbeid ble det klart at materialet i realiteten bestod av fire arkiver:

  • Haugvik industriarbeiderforening
  • Glomfjord Folkets hus
  • Fagforeningenes fellesutvalg i Glomfjord
  • Glomfjord kinematograf

At arkivene lå samlet var ikke overraskende – de sprang alle ut av foreningenes og arbeidernes felles innsats for å skape aktivitet, møteplasser og kultur i lokalsamfunnet.

Tidlig fagorganisering og behov for forsamlingshus

Allerede i 1913 stod Frithjof A. Strøm i spissen for å organisere fagforeningsarbeid i Glomfjord, under navnet Glomfjord Arbeiderforening. I nordnorsk sammenheng var dette en tidlig organisering, og initiativet møtte sterk motstand fra ledelsen.

Mangel på forsamlingshus gjorde situasjonen enda vanskeligere. Det var lange avstander og kommunikasjonen mellom de ulike avdelingene var vanskelig. Behovet for et Folkets hus var stort, men først i 1940, etter mange års arbeid, stod huset ferdig.

Glomfjord kinematograf

Kinodriften i Glomfjord startet allerede i 1918, bare fire år etter opprettelsen av HIAF. Arkivet fra kinoen er fragmentarisk, men en regnskapsbok fra de første årene gir et interessant innblikk: de første seks månedene var det hele 3301 voksne og 173 barn fordelt på 35 forestillinger.

Da Folkets hus sto ferdig i 1940 fikk kinoen nytt lokale. Samtidig førte krigsårene og høy arbeidsledighet til at billettprisene måtte halveres – tilbake til oppstartsnivået i 1918: 50 øre for voksne og 25 øre for barn.

Bilde av reklamemateriell for kommende kinofilmer - Klikk for stort bildeReklame for kommende filmer var noe av det vi fant i arkivene

Fagforeningenes fellesutvalg i Glomfjord

Fra den tidligste perioden er det ikke bevart egne arkiver, men i Arbeidernes faglige landsorganisasjon: Beretning 1918 finner vi informasjon om fellesutvalgets virksomhet. Utvalget bestod av medlemmer fra både Arbeidsmannsforbundet og Jern- og metallarbeiderforbundet, og arbeidet blant annet med sanitære forhold, å få ansatt lege og jordmor, og planene for å bygge Folkets hus. I tillegg sto de bak kinodriften.

Nye funn – viktig dokumentasjon

Mengden nytt arkiv fra HIAF var mindre enn forventet, men vi har heldigvis eldre materiale fra perioden 1917–1986 som allerede er ordnet og tilgjengelig. Vi vet også at det finnes mer materiale etter fagforeningen i Glomfjord, og håper dette en dag vil bli avlevert til arkivet.

Det viktigste nå er at vi også har fått ordnet og tilgjengeliggjort arkivene etter Folkets hus, fellesutvalget og Glomfjord kinematograf. Samlet gir de et unikt innblikk i hvordan fagbevegelsen i Glomfjord bidro til å forme både arbeidsliv, organisering og kulturtilbud i lokalsamfunnet gjennom flere tiår.

Slik kan du få tilgang til arkivene

Arkivene er nå ordnet og katalogisert, og oversikten ligger på arkivportalen.no. Materialet er ikke digitalisert, så du må besøke lesesalen vår for å se det. Her får du både veiledning og hjelp.

 

Vi takker Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med støtte slik at vi fikk ordnet og tilgjengeliggjort disse arkivene.