Ryper som motiv på postkort.
Samling etter Terje Øiesvold
I 1877 skulle det bygges to nye skolehus på Hadseløya. For å få til dette, måtte man finne en måte å finansiere prosjektet.
Heldigvis hadde gårdbrukerne i området en ekstrainntekt de kunne støtte seg på: jakt!
Engelske turister betalte nemlig for å få kunne gå på rypejakt. En Hr. Kapt. Stuart hadde fram til 1877 leid jaktrettigheter for hele 6000 kroner i året, men en artikkel i avisa Nordlands Amtstidende kunne avsløre at man allerede hadde leid ut terrenget for 1878 - til det dobbelte av prisen!
Inntektene kunne grunneierne lagt i egen lomme, men på Hadseløya hadde en sorenskriver ved navn Nergaard jobbet for at denne inntekten skulle gå til “allmennyttige formål”. På møte i Hadsel skolekommisjon, ble det derfor vedtatt med 36 mot 15 stemmer at "rypepengene" skulle gå til nytt skolebygg. Alternativet hadde vært at utgiftene til skolen hadde blitt fordelt etter matrikkelen - altså en slags eiendomsskatt.
Siden man finansierte skolehuset lokalt, ser innbyggerne i skolekretsen også ut til å få innvilget fritak fra å måtte bidra til bygging av skolehus andre steder de neste 20 årene.
«De stemmeberettigede Husfædre vedtager paa Kredsens Vegne og iforsaavidt de som berettigede til Rypepenge, for sit eget Vedkommende som saadanne, at den dem indrømmede Fritagelse for at Bidrage til Skolehusets Opførelse i andre Egene af Herredet ophører om 20 Aar. Derpaa vedtages med 36 mod 15 stemmer […]»
Men kunne det vare? I Nordland Amtstidende er skogmester Barth skeptisk: rypejakta foregikk i stort omfang, og han hadde hørt rapporter fra Hadsel om at fuglebestanden minket år for år. Og uten ryper ville det trolig minke på rypepengene i årene som kom!
Hele protokollen er tilgjengelig i digitalisert utgave på Digitalarkivet.no.
Møteboka viser vedtaket som ga inntektene fra rypejakta til skolehuset.
Hadsel kommune. Skolestyret, AIN/K-18660.510/A/Aa/L0001: Skolekommisjonens forhandlingsprotokoll, 1849-1882
Kilder