Det ser ikke lyst ut i denne mørketid
Portrett av forfatter Carl Schøyen.I 1943 var nordnorgevennen og forfatteren Carl Schøyen hjemme i Moss. Schøyen hadde tilbragt mye tid i Nord-Norge, blant annet på Bleik og Værøy i Nordland, mens han samlet informasjon til bøkene sine, tok bilder, og studerte fuglelivet. Men de første månedene av 1943 var det andre ting som bekymret. I midten av desember 1942 hadde nemlig ikke bare én, men to bekjente fra Nordland skrevet til forfatteren. Konsekvensene av to år med okkupasjon begynte å merkes på kroppen. "Det ser ikke lyst ut i denne mørketid", beklaget den ene av Schøyens brevvenner seg til forfatteren.
Det er mulig folkefare med underernæring i mørketiden.
I et brev fra Værøy, kunne Schøyen lese at matforsyningene til øya hadde sett bedre dager. Da brevet ble postet, skriver Schøyens venn at det har gått fem uker siden sist det var margarin å oppdrive. Frukt og grønnsaker hadde de knapt sett hele året. Da brevskriveren på Værøy sendte sitt brev, visste han ikke at også en annen kjenning av Schøyen hadde sendt et lignende brev til forfatteren på samme tid. En korrespondent fra Bleik kunne fortelle om kaotiske forhold for transport av både mat og folk, med det resultatet at det verken var mel eller sukker å oppdrive der.
Klagebrev til en nazistyrt stat
Fylkesmannen i Østfold anså Schøyen for en som kjente forholdene i Nord-Norge særdeles godt.
Arkiv etter Carl Schøyen
Schøyen hadde begrensede muligheter til å hjelpe sine venner i Nord-Norge. Landet var okkupert av Tyskland, og myndighetene lagt under nazistisk styre. Også i Moss var det rasjonering på de fleste varer, og folk flest hadde lite handlingsrom. Som forfatter og kulturpersonlighet har han likevel hatt hakket bedre muligheter for å påvirke situasjonen enn folk flest. I arkivet etter forfatteren finner vi brev som viser at han tidlig i 1943 skrev til fylkesmannen i Østfold om situasjonen nordpå, som så sendte klagen videre til ministeren for Forsyningsdepartementet.
Her viderebringes klagene fra Schøyens korrespondenter. Fylkesmannen i Østfold understreker også ovenfor ministeren at Schøyen er “en kjenner av forholdene [i Nord-Norge] som få andre, og står i stadig kontakt med sine venner blandt fiskerne”.
Propagana og virkelighet
Svaret på klagen kom direkte fra ledelsen i Nasjonal Samling, og ble videresendt til Schøyen fra fylkesmannen i Østfold.
Arkiv etter Carl Schøyen
Med lite variasjon i kosten i utgangspunktet, var det en fare for folkehelsen, skriver Schøyen, at folk ikke fikk nok mat.
Det er likefrem skam at arbeidssomme og nøisomme fiskere, som i den grad bidrar til ernæringen av andre, selv skal lide direkte mangel på det som er nødvendig for å oppholde livet. Deres arbeide er, som vi allfall burde vite, mere slitsomt enn de fleste andres.
Schøyen passet også på å påpeke at de samme myndighetene hadde lovt økte rasjoner til "arbeidende folk", og at nazistene på toppen av det hele nylig hadde kommet med "festlige deklamasjoner om Haalogaland".
Svaret fra Nasjonal Samlings sentralavdeling kom på partiets eget brevpapir og ble avsluttet med "Heil og Sæl" fra den signerende avdelingslederen. Fylkesmannen i Østfold ser så ut til å ha videresendt svaret til Schøyen. Her fulgte det også med kopi av det svaret NS-ledelsen hadde fått fra Direktoratet for forsyning og rasjonering.
Direktoratet var av den mening at forholdene på Bleik og Værøy ikke hadde vært fullt så ille som Schøyens korrespondenter hadde framstilt det. Jo, det hadde riktignok vært tomt for både sukker og margarin i perioder - der som andre steder - men ellers hadde forsyningen vært god nok, skriver direktoratet. At vanskelige transportforhold har hatt sitt å si for manglende forsyninger til Bleik, innrømmes det likevel:
Alle biler og hester ble rekvirert, og da Bleik heller ikke hadde noen fast rute sjøveien, var man henvist til å få alle varer med tilfeldige eller leiede fiskeskøiter som gikk mellom Andenes og Bleik. Også i januar hadde forsyningsnemda 2 ganger måttet leie fiskeskøiter for å gå til Risøyhamn etter varer til Andenes og Bleik.
Fylkesforsyningsnemnda har også rapportert til direktoratet. De viser også til rekvireringen som et problem for forsyningssituasjonen:
Rekvireres samtlige transportmidler for et lengere tidsrom er det innlysende at sivilbefolkningen livsviktige behov kan bli skadelidende.
Men ellers, hevder de, får fiskere ekstra rasjoner på både potet, mel, margarin, kaffeerstatning og tobakk under Lofotfisket.
Fylkesforsyningsnemnda listet opp en rekke ekstra rasjoner de som dro på Lofotfiske fikk tilgang til.
Arkiv etter Carl Schøyen
Korrespondanse som kilde
Var det Schøyens fiskervenner eller direktoratet som fortalte sannheten om hvor mye margarin som var tilgjengelig på Bleik i 1942? Det må man nesten gå til andre kilder for å finne svar på.
Brevene mellom Carl Schøyen og myndighetene fra krigen viser likevel en mann som forsøker bruker sin status og nettverk for å bedre forholdene for øyfolkene i Nordland. Det viser også at han etter flere lengre opphold, hadde fått bekjente som han holdt kontakten med.
Carl Schøyen
Carl Schøyen (1877-1951) var sakprosaforfatter og lyriker. Han skrev flere bøker og diktsamlinger om og fra Nord-Norge, der Nord i Værene (1915), Tre stammers møte (1918), Fuglefjell (1929) og Viddens Folk (1937) er blant de mest kjente. Han var også en aktiv forkjemper for naturvern og dyreliv, og spesielt fuglene interesserte ham. For sitt arbeid og engasjement ble han i løpet av livet blant annet æresmedlem av Nordlendingenes Forening, utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og fikk tildelt Dyrebeskyttelsens medalje i gull.
Arkiv i Nordland har fått tildelt midler fra Arkivverket for ordning av arkivet etter Schøyen.