"Fest, fest, fest... och fest igen - hvar aften. Jag klagar hvar morgon och ropar att det skall bli att slut - hvart skall jag taga vägen med allt detta klingelinglang." Kunstneren Bruno Aspelin skrev om både fest og bakrus til sin venn Carl Schøyen.
Tegning av Bruno Aspelin/Fra arkiv etter Carl Schøyen
Kunstneren
Kunstneren og visesangeren Bruno Aspelin, her avbildet med lutt.
Svenska Teaterns arkiv/Svenska litteratursällskapet i Finland/slsa 1270 34 foto 24
Bruno Aspelin ble født i Finland i 1870. Han studerte ved Konstuniversitetets Bildkonstakademi (Taideyliopiston Kuvataideakatemia) i Finland, men den perioden brevvekslet med Carl Schøyen, hadde Aspelin reist ut i verden for å leve av kunsten. Eller rettere sagt: leve av kunsten og musikken.
Som kunstner drev Aspelin som både maler og skulptør, men det var som visesanger han hadde gjort seg kjent på begynnelsen av 1900-tallet. Flere avisomtaler av konsertene hans påpeker at Aspelin ikke hadde noen musikalsk utdannelse og i et intervju men en norsk avis fortalte han at han hadde plukket opp visesangerkunsten fra gatemusikkanter i Italia. Sammen med sangen spilte Aspelin lutt, et strengeinstrument med lange historiske røtter. Andre avisomtaler av konsertene forteller at han ikke nødvendigvis hadde en imponerende sangstemme, men at han likevel klarte å framføre på en måte som vant over publikum.
En av Aspelins norske venner, lyrikeren Wilhelm Krag (1871-1933), skrev om Aspelin til en avis i forbindelse med at han skulle ha konsert i Oslo. Gjennom Krags beskrivelse får man inntrykk av at Bruno Aspelin på mange måter var en kunstnernes kunstner:
Disse Aftener oppe paa hans Atelier i Boulevard Arago glemmer jeg aldri […] naar vi to enten sad alene eller havde samlet en Kreds sammen af Knustnere fra alle Verdens Kanter […] Thi således stod Bruno Aspelin altid for oss ande: vi var Digtere, Malere og Billedhuggere - han alene var Minnesangeren. Vi visste neppe, hvilken Kunstart han egentlig dyrkede; han selv viste aldri noget frem nævnte aldrig et Ord om sine Studier; - men naar vi slig en Aftenstund sad i hans Atelier og hørte paa ham, da vidste vi med os selv, at Kunstner, det var han, - kanske større end nogen af os andre.
Piker, vin og sang
"Från la bella Firenze". Trolig er det Bruno Aspelin selv vi ser avbildet med lutt ytterst til venstre.
Tegning av Bruno Aspelin/Fra arkiv etter Carl Schøyen
Der Wilhelm Krags omtale av mannen bare hinter til det, kommer det veldig tydelig fram i brevene Aspelin selv skrev til den norske forfatteren Carl Schøyen at dette er en mann som liker å “leve livet”:
Den finska sångkören Muntra Musikenter - tils hvilken jåg hör - har varit här Kopenham en hel vecka och jäg har sjungit och älskat och njutit. Føljderna blifva oberåknoliga men det har varit vin, vin, vin, skummande vin
haaaaaa……………
Nøyaktig hvordan de to har blitt kjent kommer ikke fram av brevene, men det er ikke helt utenkelig at kunstneren Aspelin og dikteren Schøyen har vanket i de samme nordiske kunsterkretsene. De to virker å ha vært på (eller i det minste planlagt) tur til Sør-Europa sammen, og flere av brevene er ikke adressert til Carl Schøyen, men til Don Carlos.
Fra Helsinki, København, Italia og Spania skriver Aspelin om kunst, konserter, uendelige fester, mye vin og pene damer:
Der var Bacchus bjuden. Der var Kjärleksguden, der var allting - der - var - jåg.
I et brev med mange tegninger, ser Aspelin ut til å mimre tilbake til en utenlandstur med Schøyen.
Tegning av Bruno Aspelin/Fra arkiv etter Carl Schøyen
Men med høy flaskeføring og heller beskjedene inntekter fra kunster-virksomheten, får kameraten Schøyen også høre om bakrusen, pengemangel og dameproblemene.
[…] Min copia har jåg fått såld här i Köpenhamn för 300 kronor, och de bliv med skönhet uppfästade. Jag fick ej ens råd att köpa nya byxor, utan går alltjämt med desamma lappade från Firense, utom då jag är klädd i festdräkt. […]
Kunstner- og bohemlivet var ikke spesielt økonomisk lønnsomt. Klaging over tomme lommebøker er en gjenganger i flere av brevene fra Aspelin til Schøyen.
Tegning av Bruno Aspelin / Fra arkiv etter Carl Schøyen
Kunsterliv i Helsinki
I et brev som trolig er fra rundt 1906, har Aspelin slått seg delvis til ro i Helsinki etter det som virker å ha vært en omflakkende tilværelse. Han forteller at har leid en studioleilighet med god takhøyde, hvor han både har atelier og bor.
Jag bor.
Hör käre vän - Bruno Aspelin bor.
Jåg gör det så intensivt att jåg rakt inte gør någonting annat.
Men alt er ikke bare fryd og gammen. Aspelin skriver at han foreløpig er så opptatt av å "bo" at han ikke har fått ro til å lage noen ny kunst med leiren og fargene han har skaffet seg. Og pengeproblemene ser ikke ut til å ha løst seg heller, for han er redd for at han før eller siden blir nødt til å forlate også denne leiligheten. Heldigvis, skriver han, har han noen venner som har klart å skaffe ham kreditt på vin.
- Äkta italinesk Capri binanco.
Herregud det vinet !!! !!!
Brevene forteller oss at det tidvis ble i overkant mye vin. Et brev fra København åpner Aspelin med: "Bombommm brrrrrrr!! Det buldrar i tinningarna. Det var svårt igår. Mycket vin och mycket vin och spektakel. Det vil ei gå en enda afton utan." Men nå skal han ta det med ro fram til neste konsert, skriver han: "Bruno Aspelino att vare ædru eller nykter som man säger på Svenska - stackars Bruno".
Tegning av Bruno Aspelin / Fra arkiv etter Carl Schøyen
Brevene fra Aspelin til Carl Schøyen strekker seg bare fram til rundt 1907. Bruno Aspelin levde til 1941, men det er heller lite informasjon å finne om hva han gjorde de over 30 årene etter brevene i arkivet fra Schøyen tar slutt. Om de to hadde kontakt etter 1907, er derfor vanskelig å si noe sikkert om.
Av Bruno Aspelins kunst finnes det i dag blant annet et selvportrett av ham hos det finske nasjonalgalleriet. I tillegg er noen bronseskulpturer av ham utstilt i offentlige rom i Finland.
"Självporträtt", 1894 av Bruno Aspelin. Bildet er i dag hos det finske nasjonalgalleriet.
Finlands Nationalgalleri / Aleks Talve