Møteprotokollen for Ungdomslaget Samhold i Bjærangfjord
AiN/ Ungdomslaget Samhold, AIN/A-16-140/A/L0001: Møtebok, 1920-1935
Fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet hadde ungdomslagene sin storhetstid i Norge. I disse foreningene organiserte ungdommene seg – ofte i opposisjon til «de voksne» i styre og stell. Selv om ungdomslagene kunne drive med politisk diskusjon, var det også en sosial møteplass for ungdommene som deltok.
Da ungdommen i Bjærangerdfjorden bestemte seg for å starte sitt eget ungdomslag, begynte de også å føre protokoll over møtene sine. På denne måten kan vi nå – 100 år etter – vite litt om hva ungdommene i Meløy brydde seg om på begynnelsen av 1920-tallet.
Datidas russegruppe?
De siste årene er russen en gruppe som har fått kritikk for både festing og for å skape utenforskap. Men var ungdommen så mye bedre før? Ungdomslaget «Samhold» førte protokoll over møtene sine, og her finner vi ett og annet spor som tyder på at NITTEN-20-tallet og TJUE-20-tallet har sine likheter.
Ungdomslaget Samhold var kanskje ikke en russegruppe, men fest var tydeligvis et viktig punkt. Ett av de første vedtakene laget gjorde var at man måtte samle inn penger slik at de kunne skaffe seg et passende lokale. Og hva gjør ungdommen anno 1920 for å samle inn penger? Jo, de arrangerer fest!
Lornts Bjærang, Levi Lorntsen, Ole Birkelund, Dagmar Nygaard, Elisabet Birkelund og Elfrida Tidemann ble utnevnt til festkomité, og fest ble enstemmig besluttet avholdt. Dessverre for oss (men kanskje heldigvis for ungdommen i “Samhold”?) er det i liten grad ført referat fra selve festene.
Et annet spørsmål var hvem som skulle få være med i ungdomslaget. I 1921 ble det fremmet forslag om at bare de som sognet til Bjærangen skolekrets skulle få tegne seg som medlemmer i laget. Skulle ungdommer fra andre skoler få lov til å bli med i gjengen? Forslaget ble nedstemt – alle som ville skulle få bli medlemmer!
Men det betød ikke at alle skulle få være med sånn helt uten videre. Medlemskontingenten var med på å finansiere laget, så for å hindre at noen hang med som gratispassasjerer innførte ungdomslaget etter hvert en regel om at møtene bare var for medlemmer.
Det ser heller ikke ut til å ha vært ansett som helt greit å melde seg ut og inn av laget for eget forgodtbefinnende. Allerede i mai 1920 har laget en utmelding:
Helmer Rystad utgaar av laget for bestandig.
Dette kan ikke ha falt i god jord, for ved neste utmeldingsforsøk blir det først lagt fram forslag om å avkreve forklaring på årsak til utmeldelse. Dette forslaget ble nedstemt, og Kristian Rystad kunne melde seg ut av laget "for tid og evighet" – uten å stille til kryssforhør.
Forslag fra Lorents Bjarang om tilføjelse av et Lovparagraf, gaaende ut paa at etvert medlem som melder sig ut av laget, skal angi grund for utmeldelsen.
Beslutning: Forslaget forkastes; mot tre stemmer.
Kristian Rystad utgaar av laget for tid og evighed.
«Gnisten» - sladder, drama og høytlesning
Der dagens ungdom har apper som Tiktok og Jodel for å spre sladder og interne vitser, hadde Ungdomslaget Samhold sin egen håndskrevne avis: «Gnisten».
Gnisten ble startet opp etter enstemmig vedtak på et møte i september 1921. Rikart Olsen ble valgt til redaktør, mens Harald Tidemann ble viseredaktør. Etter at førsteutgaven ble lest høyt til stor applaus på et møte i oktober 1921, skulle bladet fort vise seg å bli noe kontroversielt.
Det er dessverre ikke noen utgaver av «Gnisten» i arkivet etter ungdomslaget, så nøyaktig hva som ble skrevet, vet vi ikke. Trolig spilte de første utgavene mye på humor, for ved opplesning av andre utgave forteller protokollen at
Det var for en del meget humoristisk i de at Redaktøren blev smaatt avbrut i oplæsningen av latter salver fra forsamlingen.
Lista var kanskje lagt for høyt, for i tredje utgave var det "ganske lite stof". Til tross for et redaktørbytte vedvarte problemet med at det var litt lite innhold i utgavene av "Gnisten". Medlemmene ble oppfordret til å sende inn innhold, men det skulle vise seg at bidrag til bladet ikke alltid ble publisert.
En tydelig fornærmet Ole Kildal meldte pr. brev at han ønsket seg strøket fra medlemslistene fordi han mente redaktøren drev for streng sensur av innholdet i "Gnisten". I tillegg måtte redaktøren lese noen av medlemmenes innsendte tekster opp på et eget møte, fordi de
paa grund av redaktørens latskap ikke var kommet med i bladet.
Under første møte i 1923 var applausen de første utgavene «Gnisten» hadde fått glemt. Noe hadde stått på trykk som gjorde selve bladets eksistens måtte tas opp til debatt.
Enkelte medlemmer følte at de hadde vært mål for bladets humorister en gang for mye - det ble i hvert fall hintet til at innholdet i «Gnisten» hadde «gjengi forbi skjemt». Medlemsbladet ble rett og slett anklaget for uthenging av enkeltpersoner. Dette var hverken morsomt eller koselig lenger, og nå truet flere rett og slett med å melde seg ut i protest dersom skrivinga i bladet om dem ikke tok slutt!
Redaktøren av siste utgave prøvde å spille dum - han kunne slett ikke forstå hva folk hadde tatt seg nær av. Men det er tydelig at noen av skribentene i «Gnisten» hadde sneket inn stikk til andre medlemmer mellom linjene i tekstene de har sendt inn:
Der er ingen som er so dum at dei ikkje forstod hentydninga. Der var hentydningar til ymse og slikt må vi arbeid forbi. Bladet er kommet på vildspor.
En utfordring for bladets framtid, var at den nyvalgte redaktøren Didrik Stensvald tydeligvis ikke hadde forventet at jobben som redaktør betød at han skulle måtte drive sensur.
Eg vil ikkje påta meg å være censor; då segjer eg heller ifrå!
Og i det var flere enige: man kunne da ikke forvente at redaktøren skulle ta på seg ansvaret for det som sto på trykk?! Nei, mente flere, den enkelte skribent måtte ta ansvar og bedrive (selv)sensur. Men hvem skulle ha siste ordet? Redaktøren? Lagsstyret? Eller skulle man rett og slett legge ned hele blekka? Diskusjonen fortsatte helt til sittende redaksjonen trakk seg.
Men hva nå?
"Gnisten" overlevde debatten, og da neste nummer ble lest, var det tydeligvis uten større personangrep.
Arthur Bergli: Jeg har ikke noe å si på bladet, for der var ikke skrevet noe om mig.
Ole Birkelund: Ja, der var ikke skrevet noe om mig heller, men hvis den har noe å skrive om mig så må de bare værsågod; det skulde både blit inskrevet og oplest.
Men det skulle ikke vare. Kanskje var det for mye drama og krangel knyttet til bladet til at man helt klarte å gå videre, for i oktober 1923 la ungdomslaget ned «Gnisten». Og startet umiddelbart opp et nytt blad - «Vårsol», som blant annet kunne reklamere med vedtatte retningslinjer for innhold.
Dype diskusjoner om livet og kjærligheten
Noe Ungdomslaget Samhold hadde som dagens russegrupper trolig IKKE har som fast punkt på programmet er avtalte diskusjonstema. En del av ungdomslagets mer eller mindre faste program var debatt mellom medlemmene om på forhånd utvalgte tema - noen ganger med planlagte åpningsinnlegg fra medlemmer.
Det er likevel tydelig at en tematikk som går igjen:
Til diskusjons-emne til næste møte foresloges: Hvad er kjærlighed.
I årene 1920-1924 har laget blant annet diskusjonsmøter om:
- Hva er kjærlighet?
- Kan der elskes mer enn en gang?
- Hva er den sterkeste makt: kjærlighet eller penger?
- Skal man alltid adlyde sine foreldre når man skal gifte seg?
- Hvordan skal forholdet være i forlovelsesdagene?
- Hva er betingelsene for et lykkelig ekteskap?
Og om du nå tror dette var kompliserte saker for Meløy-ungdommen å skulle diskutere, toppet det seg på møtet den 14. september 1924. Olaf Grønaas, som var innleder for diskusjonen, mente om kveldens tema at
emnet kanske var det vanskeligste som noensinde ungdomslaget har diskutteret.
Det var tid for å snakke om "Kjærlighet og kyss".
I frykt for å gå for fort fram med sånt et vanskelig tema begynte Grønaas på relativt trygg grunn: med å definere begrepene.
"Kjærlighet" kunne være så mangt, mente han. Man har jo for eksempel kjærlighet til Gud og kjærlighet til fedrelandet. Men hva så med kyss?
Kyss forekommer ved en utvidelse av brystkassen. Kyss kan være et viktig ledd mellem to elskende. Kyss er symbolet på fortrolighet. Kyss er viktig for to men intet for en. Stort sett, maa man si at kjærlighet og kyss henger sammen, men kan ikke gi kyss uten å ha kjærlighet til vedkommende.
Her var ikke alle enige. Et av lagets aktive medlemmer, Ole Birkelund, mente at man
apsolut kan gi kyss uten å ha kjærlighet til vedkommende. Man kan f.eks kysse 20 piker, men jeg kan vel ikke ha kjærlighet til alle.
På dette punktet i diskusjonen har det tydeligvis blitt for kleint for de to referentene, ettersom ungdomslagets formann har bemerket at de nok burde velge nye referenter,
da det saa ut til at de valgte ikke vilde referere noe.
Konklusjonen: «Kyss er farligt» (i hvert fall sett fra et hygienisk synspunkt).
Kilder
- Møtebok for Ungdomslaget Samhold, 1920-1935. Møteboka er oppbevart hos Arkiv i Nordland. Den er skannet og kan leses digitalt på Digitalarkivet.no.
- Store Norske Leksikon: Noregs Ungdomslag. Hentet 14.10.24.