Les hele sketsjen nederst på siden!
"Lavt under taket" var tittelen på Russerevyen i Svolvær i 1962. Bare tre måneder før premieren, hadde forsamlingslokalet russen pleide å arrangere revy i brent ned.
Fra arkiv etter H. Bjørnstad/AiN
Juristen Hans Johan Bjørnstad (1904-1981) var mannen som tok jobben som manusforfatter for russerevyene i Svolvær gjennom hele 1960-tallet. I arkivet etter ham finner vi både bilder, avisklipp, program, utkast og ferdige manus fra et tiår med revyer.
I 1962 sto russerevyen brått uten lokaler. Forsamlinghuset “Festiviteten” hadde blitt totalskadet i en brann søndag 29. oktober 1961, og da revyen skulle stables på beina noen korte månede senere i januar, sto de uten lokaler.
Tidligere russerevyer hadde blitt satt opp i "Festiviteten". Denne annonsen reklamerer for revyen "Fy-the-rakkern!" i 1959.
Arkiv etter H. Bjørnstad/AiN
Til Lofotposten 23. januar 1962 fortalte teatersjef Øistein Forsmo at de hadde sett på mulighetene for å finne ei brygge å ha oppsetningen i. De hadde ikke fått tak i noe, men i siste liten hadde rektor på gymnaset lånt ut gymsalen til forestillingen, hvor de også hadde fått hjelp av sløydlæreren og en snekker, som ordnet scene på bare to dager! Det er derfor ikke så rart at revyprogrammet takket både skolen og rektor "for forståelse og hyggelig hjelp i en vanskelig situasjon".
Forsiden av revyprogrammet rettet en særlig takk til skolen og rektor for lån av lokaler.
Fra arkiv etter H. Bjørnstad/AiN
Som i revyer flest inspirerte både storpolitikk og lokale hendelser innholdet i sketsjene. Brannen på Festiviteten fikk hedersplassen som siste ordinære nummer i revyen dette året. “Festiviteten” var både et dagsaktuelt tema og noe de fleste i publikum trolig hadde mange minne fra.
I sketsjen vitses det med at "det var en populær brann". Dette henger nok sammen med det avisene også skrev etter brannen, nemlig at huset var noe utdatert og falleferdig før det tok fyr. Men hos revyforfatteren aner vi en smule nostalgi for det som nå var borte. I arkivet finner vi flere brev og notater som tyder på at Bjørnstad satte seg inn i flere av tematikkene han skulle skrive om, og på et notat finner vi blant annet Festivitetens historie kort oppsummert.
Arkivet inneholder notater om Festivitetens historie som Bjørnstad trolig skrev i forbindelse med denne sketsjen.
Fra arkiv etter H. Bjørnstad/AiN
Den lengre versjonen av lokalets historie kan leses i selve sketsjen, her i transkribert format:
FESTIVITETEN
Bakteppe: Festiviteten.
Rolf (venstre side) og Bjørn (høyre side)
Rolf:
Søndag den 29. oktober 1961 brendes Festiviteten ned.
Det var en populær brand. Det var ingen som gråt. Det var bare smilende ansikter å se. "Det var bra at vi endelig ble kvitt dette gamle "fjøset" - sa folk i byen.
Bjørn:
La gå. Festiviteten var et gammelt fjøs - i dag. Men la oss ikke glemme hvad Festitiveten engang var. La oss tenke litt på hvad den opp igjennom årene hadde betydd. Selv den gamle foraktede og forhånede Festivitet hadde hatt sin storhetstid. Den stod der - og i et par menneskealdre var den byens Festivitet med stor F. La oss ikke glemme det. Den var byens samlende midtpunkt i gode og ond år. Og våre foreldre, og våre besteforeldre - hvad tenker de på, når de minnes Festiviteten? Den har betydd mer enn vi forstår.
Rolf:
Vi har ofte hørt snakke om "Djurgården". Og vi kjenner de gamle linjer. "Tänk, om gamle Djurgård'n kunde tala - vad skulle Bellmann säja då?" Og tenk om Festiviteten hadde kunnet tale - hvad skulle neon hver ha sagt da? Men de gamle veggene var diskret. De sto der, og hørte alt, - så alt, - men røpet intet. Vi kunne kanskje lagt vårt øre til de gamle bredder og hørt en sakte mumlen i de stille timer. Nu er det for sent. Men la oss tenke litt på dette gamle Forum Romanum. La oss blade litt i gamle bøker, Vi snakker ofte så nedlatende om "De gammeldagse Piger" om hvem det heter, at…
Bjørn:
"De gammeldagse piger, de hadde ikke ben. De hadde bare skjørter, og ønsket bare en". Men de levet sitt liv - de som vi. De fikk til ball i Festiviteten. De satt der med sin anstand, i lange kjoler som gikk til anklene, og der duftet lavendel og jasmin. Det var i den gode gamle tiden, da pigerne endnu kunne rødme. Og det gjorde de. Men at de har elsket - det bevise jo vi:
Rolf:
Ingen saksofoner larmet fra podiet. Brølet var endnu ikke kommet inn i verden.
Det var stil den gangen. STIL.
Bakerste Mellemteppet trekkes for.
(Bestefarsvalsen. Enkevalsen.)
Mellemteppet trekkes for.
Den røde stuen plasseres på scenen.
Bjørn:
Så går det noen år. Mama og papas tid kommer. Papa lokket ikke mama med en avsindig, fresende og larmende passbåt. Han ønsket ikke å jage av sted - som en jordbunden satellitt - for å komme på rekordtid til Skrova.
Mellemteppet trekkes fra.
Bli med inn i kano'n min.
Rolf ut med kanoen.
Bjørn:
Og mama …
Ragna:
Og mama - hun hadde andre drømme. Hun fantaserte ikke om en flott moderne leilighet på tre verelser og mixmaster og støvsuger og vaskemaskin og oppvaskmaskin og et kjøkken som var så fullt av elektriske knapper at det ligner dashbordet på et fly. Neida . Hennes ønskedrøm var dette:
I en søt liten stue nedved sjøen.
Ragna leverer hytten ut.
Bjørn:
Men så kom de glade 20 årene - og det glade trettitallet. Verdens frivolitet stakk hoven frem, og mama og papa begyndte å hive på seg.
Charleston.
Håkon:
Og så ble det HAVAI for alle penga.
Mørkt på scenen. Alle lys slukkes.
Bjørn:
Så smaldt det. Krigen kom.
Rolf i prosjektorlys:
Store overskrifter i Lofotposten:
1. April 1940: Norge ble inatt overfaldt av tyskerne. Bergen, Trondheim og Narvik besatt av tyske landgangstropper. Horten bombarderett fra tyske krigsskip.
1. Mai: Bodø lagt fullstendig i grus i går kveld. Systematisk bombing av sykehuset fra lav høyde. Alle hus strøket med. 5000 mennesker husville.
1. Juni: Store deler av Narvik brent ned igår.
Festviteten var hovedkvarteret for de lokale hjemmestyrker. Natt og dag brøt kjenningsmelodien fra Bodø Kringkaster gjennom veggene.
Grammofon: Alt for Norge.
Sirene gikk døgnet rundt:
Faresignalet.
En nattlig melding: 23 tyske fly på vei mot Svolvær!
Sykler og motorsykler raste rundt i byen - høyttalerne forkynte:
Ut av byen! Ut av byen! Redde seg hvem som kan!
Og folk sprang.
Men Festviteten sto igjen.
Og flyene kom ikke.
Lyset tendes.
Bjørn:
Men så kom freden. Og det ble stilt.
D.v.s.: ikke helt stilt.
For på tre kilometers avstand hørtes folkefesten i Festiviteten!
Alle inn på scenen. Norge i rødt, hvitt og blått.
Mellemteppet for.
Bjørn:
Og i 1947 samledes alt hvad Verden hadde av prominens i Festiviteten. Festivitetens navn fløy ut over Verden. Det var 1ste siders stoff i alle aviser:
Pravda
Dayly Mirror.
Dayly Express.
Lofotposten.
Tønsebergs blad.
Mexico Post.
New York Times.
Berlinske Tidene.
Den Spanke Budstikke.
Men så var det liksom slutt.
Da kom VI.
Og så degenererte den gamle bygning.
ROKK.
Bjørn:
Men i 5 år holdt vi til huse der. I 5 år spillet vi vår revy innenfor de falleferdige veggene. Ikke minst derfor vil vi bestandig minnes denne foraktede branntomta med glede og stille vemod.
FINALE.