Synet på alkohol har endret seg radikalt i løpet av de siste to hundre årene. Fra å ha vært sett på som sunn og styrkende, ble alkoholen fra slutten av 1800-tallet sett på som et stort samfunnsproblem, en gift som førte til sykdom istedenfor helse. Dette førte til at det verden over ble etablert en rekke foreninger, som hadde som målsetning å arbeide for avhold eller begrenset bruk av alkohol.
I Norge ble den første Godtemplarforeningen stiftet i Porsgrunn i 1877. Etter denne første organisasjonsdannelsen ble det etablert en rekke foreninger rundt omkring i landet, også i Nordland.
Avisa Nordlands Amtstidende tok den 14. januar 1882 til orde for oppstart av en IOGT - losje i byen. En annonse oppfordret byens borgere til å stifte en avholdsforening. De som ønsket kunne tegne seg på en liste som var lagt ut i avisens ekspedisjon. Foranledningen til denne annonsen var et foredrag som B. Eriksen, en omreisende losjemedlem sørfra, holdt i Arbeidersamfunnet om saken. Som en følge av dette initiativet ble Bodøs første Godtemplar-losje, ”Nordens Klippe”, stiftet 5. mai 1882.
Ifølge losjens 50-årsberetning ble losje ”Nordens Klippe” godt mottatt av byens befolkning:
”Mange ble grepet av Godtemplar-ordenens tanke og ideer og sluttet seg til rekkene”
Den store tilstrømmingen av medlemmer førte ifølge dokumentene til at 15 medlemmer allerede høsten 1895 tok initiativ til å stifte en ny losje i Bodø. Den nye losjen ble stiftet 6. januar 1896 og fikk navnet ”God Vilje” (navnet ble senere endret til ”Den Gode Vilje”).
Losjen startet tidlig arbeidet med å skaffe egne lokaler til virksomheten. I 1896 ble tomt kjøpt på myrparsellen ”Fredensborg” i utkanten av byen (parsellen ligger i dag i Rensåsgata). I dokumentene kan vi lese om den store innsatsen som ble lagt ned for å få realisert eget losjehus:
”… da terrenget var adskillig lavere enn selve byggetomten, og spesielt var der en meget stor forsenking der hvor vi måtte ha portinnkjørselen. Denne måtte utfylles for at få bro over ”storgrøften” til frembringelse av sten og andre materialer til huset. Leir til utfyllingen ble trillet helt fra Hernesveien ca. 200 – 250 meter, men vi var mange som arbeidet og var svært ivrige, så på en 14 dages tid var alt i orden. Den beste hjelp hadde vi av en del arbeidere ved Rønvik Asyl, hvor vi da hadde mange som medlemmer av losjen”.
Arbeidet med oppførelse av huset gikk raskt, og allerede etter kort tid kunne losjen ta huset i bruk. Det viste seg at huset ble en økonomisk byrde for foreningen. For å kunne betale renter og avdrag baserte ”Den Gode Vilje” seg på en utstrakt basarvirksomhet. Basarene ble ingen økonomisk suksess og etter få år var den økonomiske situasjonen svært vanskelig. Ved flere anledninger forsøkte foreningen å selge huset, men interessen var laber. Løsningen ble å leie ut huset til byens frimurere. I 1930 gikk leieavtalen med frimurerne ut, og fram til huset ble bombet av tyskerne i 1940 ble det et viktig møtested for losjens medlemmer.
Som en følge av bombingen i mai 1940 hadde også losjen ”Nordens Klippe” mistet sitt forsamlingshus. Etter krigen gikk losjene sammen om å bygge et felles Ordenshus. Det nye forsamlingshuset, Godtemplarhuset, ble bygd i Storgaten 56 og forble i losjens eie fram til 2006
Arkivet etter losje ” Den Gode Vilje” er på 0,6 hyllemeter og omfatter blant annet serier som møtebøker, egenproduserte tykksaker og regnskap. Blant godbitene finner vi avisa ”Framferd”, losjens egne håndskrevne avis og egenproduserte revytekster fra mellomkrigstiden. Arkivet omhandler perioden 1923–1974.