Gjennom speideraktiviteter som blant annet overnattingsturer i skog og mark, lære om naturen, samarbeid, samfunnslære, sikkerhet og førstehjelp skulle unge mennesker utvikles til å bli samfunns- og ansvarsbevisste mennesker.
Dagbladet var en aktiv pådriver for å få opprettet speidergrupper i Norge. Gjennom en rekke artikler i august 1909 skrev de om denne nye, fantastiske bevegelsen fra England, med sterke oppfordringer om at også Norge måtte bli en del av bevegelsen. Kort tid etter fikk Norge sine første speidertropper.
Nordland var tidlig ute. Allerede i 1911 begynte noen middelskolegutter i Bodø å vise interessere seg for saken. Og etter at gymnasiast og sersjant Hilmar Sundstrøhm tok på seg å være fører for speidertroppen, ble Bodø speidertropp stiftet 19. mars 1912. I disse første år var det bare gutter fra middelskolen og gymnasiet som fikk være med i speideren. Troppen ble drevet etter strenge militære prinsipper, noe som tydeligvis førte til konflikter innad. Våren 1913 ble troppen midlertidig oppløst, i følge kildene var årsaken: ”på grunn av manglende forståelse fra pedagogisk hold”
Våren 1914 kom speidertroppen igjen i aktivitet. Denne gangen fikk også gutter fra folkeskolens øverste klasser være med. Denne våren ble det også dannet en egen pikespeidertropp i byen. Årene fra 1912 frem til 1920 var preget av vanskeligheter for speiderbevegelsen i Bodø. Førermangelen var et landsdekkende problem som også gjaldt for byens speidertropp. Det var mange speidere, men stor mangel på speiderledere, noe som førte til at troppen periodevis lå i dvale frem til 1920.
1920 blir regnet som et merkeår for speiderne i Bodø. Det skjedde to ting som kom til å bli av stor betydning for det videre arbeidet innen bevegelsen. Gunnar Høgsæt overtok som troppssjef for 1. Bodø speidertropp. Høgsæt kom til å vie store deler av sitt liv til speiderbevegelsen. Og gjennom ham fant speiderne en ressursperson som kom til å sette sitt preg på arbeidet innen bevegelsen. Det andre som skjedde var innmeldelsen i Norsk Speidergutt Forbund. Forbundet sto sterkt og ble en god samarbeidspartner for Bodø-speiderne.
Perioden 1920–1940 ble aktive år for speiderbevegelsen i Bodø – og preget av mange hendelser. Det som ble husket best, var nok de mange turene, både lokale turer, kretsturer og landsleire. I 1920- åra fikk speiderne sitt eget hus, noe som var en stor begivenhet. Finn Berg skriver om dette i en artikkel i Årbok for Bodø 1993/94:
”Da Keiser Wilhelm besøkte Bodø i 1889, ga han navnet på den varden som står der oppe. Han forærte Bodø kommune kr. 1000,- til hytte som skulle settes opp på den fine utsiktsplassen. Dessverre ble den lite brukt. Den sto der oppe utsatt for vær og vind helt til 1926. Da forærte kommunen den til speiderne. Hytta var av tømmer. Den ble demontert og båret ned til plassen ved Steinmoen hvor den fremdeles står”.
Dermed hadde guttespeiderne fått sitt eget tilholdssted. Pikespeiderne med Laila Falck i spissen ville ikke være noe dårligere og skaffet husvære til sine pikespeidere. Berg skriver:
”Da vannklosettet kom for alvor i 20-årene, sto det et nokså stort uthus med avtreder i Falckgårdens bakgård. Dette huset fikk Laila Falch lov til å disponere. Hun fikk det pusset opp og stelt… Huset fikk navnet SLOTTET.”
Under okkupasjonen av Norge ble speiderbevegelsen forbudt av okkupasjonsmakten. Fem år
med stillstand var ikke nok til å knekke bevegelsen: Etter krigen startet et nytt kapittel for Bodø-speiderne.
Arkivet etter Gunnar Høgset/1. Bodø speidertropp er ved Arkiv i Nordland. Arkivet er på ca. fire hyllemeter og omfatter perioden 1918 – 1993. Materialet inneholder korrespondanse, trykksaker og en mengde fotografier. Deler av arkivet etter 2. Bodø speidertropp er også i våre magasiner. Dette materialet er på 0,3 hyllemeter.