Bilder fra våre arkiver

Arkiv i Nordland

Arkiv i Nordland jobber med å samle inn, bevare og formidle kommunale og private historiske arkiv for Nordland.

Vi hjelper også de fleste kommunene i fylket og Nordland fylkeskommune med rådgivning innen daglig arkivdrift, elektroniske uttrekk m.m. Vi digitaliserer arkiver og hjelper til med andre oppgaver som det ønskes bistand til.   

Vårt oppdrag er å sørge for at dokumentasjon tas vare på for fremtiden. Arkivene skal være mulig å finne frem i og være tilgjengelig for befolkningen.

 

Eksempel på hva vi hjelper befolkningen med:

·     Gir tilgang til mappa di

·     Hjelper med slektsforespørsler

·     Vi tar imot arkiv fra personer, bedrifter og foreninger 

 

Facebook

Aktuelt

  • 27.07.2021 To sma lundehundvalper

    Norsk lundehund - En helt spesiell historie

    Tidligere i sommer kunne vi lese at seks av syv norske hunderaser er bevaringstruet. En av disse er Norsk Lundehund. Lundehunden har en helt spesiell historie som vi er så heldig å få oppbevare hos oss på Arkiv i Nordland.
  • 22.06.2021 Søndagstur

    Tro og plikt, krigen sett fra sidelinjen

    På bildet fra Brønnøysund 9. mai 1943 poserer tyske offiserer for kamera, vel vitende om at deres våpenbrødre faller på østfronten og Berlin bombes.
  • 22.06.2021 <div class="html-content"> <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Forfatteren Dag Skogheim sporet opp Affolderbach i 1970 og de utviklet et n&aelig;rt vennskap som varte til Affolderbachs d&oslash;d i 1992. De brevvekslet og bes&oslash;kte hverandre. Skogheim gjorde lange intervjuer med vennen hvor han forteller detaljert fra sitt liv og sine opplevelser under og etter krigen.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Franz Affolderbach deltok aldri i noen krigshandlinger under andre verdenskrig, noe han takket sin Gud for. Selv om han var stasjonert p&aring; en rolig utpost forteller kildene ikke bare om dagligliv som offiser i Br&oslash;nn&oslash;ysund, kildene kaster ogs&aring; lys over hvordan krigens utvikling ble oppfattet og hvordan disse hendelsene p&aring;virket soldatene som var stasjonert i dette omr&aring;det.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Franz Affolderbach var f&oslash;dt i 1911. Etter teologistudiene i 1935 ble han tilsatt som prest i Oberseifersdorf i Sachsen. I 1939 &aring;ret etter at han hadde giftet seg ble han innkalt til milit&aelig;rtjeneste i artilleriet. Tjenesten skulle vare i seks lange &aring;r. Like etter rekruttjenesten ble han alvorlig skadet under en &oslash;velse. Etter et langt opphold p&aring; lasarett ble han beordret til offisersutdannelse.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Den 9. april 1940 invaderte Tyskland Norge. Invasjonen av Norge innebar angrep p&aring; Oslo, Kristiansand, Bergen, Stavanger Trondheim og Narvik. Med unntak av utsettelsen av erobringen av Oslo som f&oslash;lge av senkingen av den tyske krysseren &rdquo;Bl&uuml;cher, hadde de tyske styrkene relativt sm&aring; problemer med &aring; besette S&oslash;r- Norge. Kampene i Nord-Norge ble imidlertid hardere.</div>  <div class="ncms-normal">I Narvik greide den norske 6. divisjon, sammen med britiske, franske og polske styrker &aring; gjenerobre byen den 28. mai. Dette blir regnet som Tysklands f&oslash;rste nederlag under krigen, og fremstilt som en viktig moralsk seier for de allierte. De alliertes seier var imidlertid kortvarig, den vanskelige situasjonen p&aring; kontinentet gjorde at de allierte styrkene trakk seg ut av Norge og de norske styrkene kapitulerte den 10.juni. I sine samtaler med Skogheim kommer det tydelig frem at kampene i Norge og spesielt i Narvik gjorde inntrykk p&aring; de tyske soldatene rundt om i Europa. Affolderbach forteller:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo; Vi h&oslash;rte meget ensidig naturligvis i presse og radio nyhetene som regjeringen ville gi oss. Hele tiden ble det understreket for oss at okkupasjonen var n&oslash;dvendig fordi England ellers ville ha besatt landet og jernmalmen fra Narvik ville blitt blokkert. Kampene om Narvik opptok oss mye, men alt ble jo mer eller mindre framstilt som et helteepos, og det var da ogs&aring; med triumf at oberkomando der Wehrmacht lot offentliggj&oslash;re at krigen om Narvik var slutt, at Norge hadde kapitulert.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">H&oslash;sten 1940 ble Franz Affolderbach beordret til tjeneste ved den franske kanalkysten hvor tyskerne da var i full gang med utbygging av festningsanlegg. Derfra ble han i februar 1942 sendt til Br&oslash;nn&oslash;ysund hvor han var stasjonert ved en artilleriavdeling som hadde tre batterier. Sydbatteriet l&aring; i Br&oslash;nn&oslash;ysund, nordbatteriet i Skars&aring;sen og det tredje batteriet i Ylvingen. Han fant seg p&aring; mange m&aring;ter bedre til rette i denne kystbyen p&aring; norskekysten, enn ved den franske kanal. De kulturelle forskjellene var langt mindre mente han:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;F&oslash;rst m&aring; jeg si, at jeg f&oslash;lte det indre kulturelle religi&oslash;se slektskap med det norske folk sterkt og takknemlig. I denne sammenheng var det lite som bandt meg til det franske folk. Jeg f&oslash;lte det slik at tyskerne helt siden reformasjonstiden var n&aelig;rt forbundet med nordmennene, men jeg kom jo ogs&aring; hit som soldat i Hitlers arme...&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">I 1942 raste krigen p&aring; tredje &aring;ret i Europa. Disse tre &aring;rene hadde p&aring; mange m&aring;ter v&aelig;rt seiers&aring;rene for Hitlers krigsmakt. Vendepunktet kom i Sovjetunionen der slaget om Stalingrad fikk en avgj&oslash;rende betydning. Sensommeren 1942 iverksatte Hitlers styrker sin andre offensiv p&aring; &Oslash;stfronten. Styrkene rykket raskt frem over sovjetisk territorium, og var i slutten av august kommet fram til byen Stalingrad ved bredden av Volga. Byen var oppkalt etter sovjetunionens leder Josef Stalin, og fikk av denne grunn en viktig symbolverdi. Stalin beordret at byen skulle forsvares for enhver pris.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">I begynnelsen av november, og etter s&aelig;rdeles blodige kamper hadde tyskerne erobret ca. 90% av byen. Den 19. samme m&aring;ned gikk sovjetiske styrkene til et kraftig motangrep p&aring; de tyske styrkene. Angrepet var rettet mot flankene til de tyske troppene og allerede etter f&aring; dager hadde flankene kollapset slik at n&aelig;rmere 300&nbsp;000 tyske soldater ble omringet i Stalingrad.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Hitler nektet den innesperrede arme &aring; trekke seg ut, og en periode fors&oslash;kte Hermann G&ouml;rings Luftwaffe &aring; frakte forsyninger inn til de tyske styrkene, det var ogs&aring; planer om &aring; f&aring; soldatene ut ved luftwaffes hjelp. Dette viste seg snart &aring; v&aelig;re en umulig oppgave. I l&oslash;pet av januar ble situasjonen for de omringede tyske styrkene katastrofal, og den 2. februar 1943 kapitulerte den 6. arme.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">If&oslash;lge Franz Afollderbach ble hendelsene p&aring; &Oslash;stfronten og kampene om Stalingrad ofte diskutert. Blant offiserene var det tydeligvis klart hva nederlaget ved Stalingrad kunne f&aring; og si for den videre utvikling av krigen:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo; Blant offiserene var det ingen hemmelighet at Stalingrad ville bety et omslag i krigen, her ville alle de storskrytende uttalelsene fra G&ouml;rring, om at han skulle s&oslash;rge for &aring; f&aring; soldatene ut fra Stalingrad med Luftwaffe, at disse storskrytende utsagnene bare var tomprat&hellip;&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Soldatene i Br&oslash;nn&oslash;ysund merket raskt at det hadde skjedd et vendepunkt i krigen. I 1943 ble det slutt p&aring; muligheten til &aring; reise hjem til Tyskland p&aring; permisjon. De aller fleste som fikk permisjon reiste den gang fra Br&oslash;nn&oslash;ysund med hurtigrute til Trondheim og derfra s&oslash;rover via Sverige, med plomberte tog til Tyskland.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">H&oslash;sten 1943 nektet den svenske regjeringen den tyske permisjonstrafikken over svensk omr&aring;de, og fra da av fikk ingen av soldatene permisjon for &aring; bes&oslash;ke hjemlandet f&oslash;r krigens slutt. Franz Affolderbach hadde sin siste permisjon like f&oslash;r alle grensen ble stengt. Denne siste reise til hjemlandet gjorde et sterkt inntrykk p&aring; Affolderbach. Fra h&oslash;sten 1942 hadde de allierte begynt med en massiv bombing av flere av de st&oslash;rste tyske byene.&nbsp;Bombingen gikk f&oslash;rst og fremst ut over de sivile, tapene av menneskeliv var enorme.</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Etter hvert som de tyske tapene ble st&oslash;rre ute i Europa ble mange av hans kamerater sendt til den fryktede &Oslash;stfronten. Alle viste at det var en annen krig som ventet soldatene der, en p&aring; helgelandskysten:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;&Oslash;stfronten var fryktet, alle fryktet den, og fra 1944 m&aring;tte vi stadig avgi folk. Da ble oftest yngre folk avgitt. Det var alltid en tung avgj&oslash;relse &aring; ta for en batterisjef, for ingen &oslash;nsket &aring; m&aring;tte si: Du skal dra! Men ordrene kom om &aring; avgi s&aring; og s&aring; mange. Til erstatning fikk vi fra tyskland slike som ble betegnet som krigsudyktige. Til slutt hadde vi en rekke mannskaper som normalt sett aldri ville blitt sendt i krigstjeneste.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">Kravene til beredskap &oslash;kte ogs&aring; voldsomt. Ingen fikk n&aelig;rme seg stillingene uten &aring; v&aelig;re utstyrt med tillatelse. B&oslash;d det nordnorske v&aelig;ret p&aring; d&aring;rlig sikt kom det &oslash;yeblikkelig ordre om h&oslash;yeste beredskap og mannskapene m&aring;tte sove i uniformene uansett dag eller natt.</div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">Det ble etter hvert klart at krigen mot de allierte ikke kunne vinnes. Signalene ble stadig sterkere om at krigen n&aelig;rmet seg slutten, og h&aring;pet om en snarlig slutt p&aring; krigen bredde seg blant soldatene i Br&oslash;nn&oslash;ysund. Dette kommer tydelig frem n&aring;r Affolderbach forteller om de tankene han gjorde seg da de fikk vite om det <a class="inlineLink" href="http://no.wikipedia.org/wiki/20._juli-attentatet" target="_blank">mislykkede attentatfors&oslash;ket p&aring; Hitler 20. juni 1944</a>:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;Attentatet satte dype bevegelser i gang i oss, men for mange ble det en mektig skuffelse for det <em class="u">stille</em> h&aring;p om at denne krigen skulle f&aring; en snarlig slutt. Med det feilsl&aring;tte attentatet mot Hitler ble dette h&aring;pet lagt i grav.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">I intervjuet vektlegger Franz Affolderbach at det er snakk om et stille h&aring;p. I realiteten var det umulig &aring; diskutere et eventuelt tysk nederlag, det ble sett p&aring; som forr&aelig;deri, selv om alle viste hvilken vei det gikk:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;P&aring; slutten av krigen var det slik at bare en ymtet tvil om den endelige seier, var det p&aring; linje med landsforr&aelig;deri. En &aring;pen samtale om den slags ble aldri f&oslash;rt i Kasino. Det m&aring;tte eventuelt v&aelig;re n&aring;r en var p&aring; tomanns h&aring;nd og kjente den andre godt. Da kunne en &oslash;se ut av sitt hjerte og si: - ikke sant, det er slutt, Tyskland kan ikke vinne krigen. Men &aring; si dette i kretsen av offiserer, eller blant mannskapene, det ville v&aelig;rt h&oslash;yforr&aelig;deri. Det gjaldt til og med da de allierte sto langt inne i Tyskland.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">Den 30. april 1945 tar Hitler selvmord i sin bunker i Berlin. Nyheten blir kringkastet verden over. Ogs&aring; i Br&oslash;nn&oslash;ysund f&aring;r soldatene vite om Hitlers d&oslash;d. I dagboknotatene til Affolderbach kan vi tirsdag 1. mai lese om hvordan han mottok nyheten:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;Sendt i kveld kom legen, som tidligere p&aring; kvelden hadde spist kj&oslash;ttsuppe sammen med meg p&aring; mitt rom, med nyheten om at Hitler var falt. H&oslash;rte senere storadmiral Doenits opprop. Han har n&aring; i sin h&aring;nd det tyske folks skjebne.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">Dagboknotatene b&aelig;rer ikke preg av de store f&oslash;lelsene knyttet til Hitlers d&oslash;d.&nbsp; I et senere intervju f&aring;r vi et innblikk i hvorfor denne nyheten er s&aring; n&oslash;kternt beskrevet i dagboken:&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em>&rdquo;Nyheten om at Hitler var falt tok vi med stor ro. Det l&aring; en viss, hva skal jeg si, f&oslash;lesesl&oslash;shet over alt og alle, som om en ville si: komme hva som komme vil. Vi vet ingen ting, m&aring; bare b&aelig;re det som kommer. Det var vel grunnstemningen hos alle.&rdquo;</em></div>  <div class="ncms-normal"><em>&nbsp;</em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Bare f&aring; dager etter dette, 8. mai, kapitulerte Tyskland, en kapitulasjon som if&oslash;lge Affolderbach ble mottatt med: &rdquo;<em>stor sinnsro, ja, med befrielse</em>&rdquo; og i hans dagboknotater for denne dagen finner vi en enkelt setning:</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal"><em><strong>&rdquo;Med Tyskland er det slutt, men Kristi rike best&aring;r&rdquo; </strong></em></div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">&nbsp;</div>  <div class="ncms-normal">Bilder med og av Franz Affolderbach, som var stasjonert i Br&oslash;nn&oslash;ysund under 2 Verdenskrig.</div> </div>

    ”Med Tyskland er det slutt, men Kristi rike består”

    Sitatet er hentet fra dagboknotatene til prest og offiser Franz Affolderbach, på dagen da Tyskland kapitulerte, 8. mai 1945. Affolderbach var tysk evangelisk prest og artillerioffiser, som fra februar 1942 til krigens slutt var adjutant hos Ortskommandanten i Brønnøysund. Han skrev dagbok og tok en rekke bilder som belyser dagliglivet blant tyske offiserer i den rolige utposten som Brønnøysund tross alt var.
  • 22.06.2021 Aasta Karlsen ved en av de store skannerne

    Digitalisering av arkiv - en investering i morgendagen

    Digitalisering i offentlig sektor skyter fart. Det som i går var analogt og papirbasert, forventes i dag å være digitalt og lett tilgjengelig av både saksbehandlere og brukere.
  • 22.06.2021 Jubileumsbok Sulitjelma Gruber 25 år oppslag

    Sjeldent minneskrift «Sulitelma Aktiebolag 1891-1916» digitalisert

    I forbindelse med Sulitelma Aktiebolags 25-årsjubileum gav styret Rudolf Berg oppdraget med å skrive verkets historie. Resultatet ble en nydelig, skinninnbundet bok som nå kan studeres nærmere på Digitalarkivets nettsider.
  • 11.06.2021 Tre glade arkivarer.

    Arkiv i Nordland er med på Samfunnsløftet

    Arkiv i Nordland har fått bevilget penger fra Sparebank1s Samfunnsløft for å ordne, katalogisere og gjøre tilgjengelig arkivmaterialet fra sparebanker i Steigen, Bodø, Fauske, Rognan og Nesna.
  • 08.06.2021 Mappe-mal

    Sjekkliste for avlevering av personregistermateriale

    Personregistermateriale er rettighetsdokumentasjon som kommuner har plikt å bevare.Personregistermateriale skal ordnes før avlevering til Arkiv i Nordland. Hvordan arkivet skal ordnes er avhengig av hvilken type personregistermateriale det er snakk om.
  • 08.06.2021

    Teknologi løser problemer med helsefarlig arkivmateriale

    Arkiv i Nordland har mottatt viktig arkivmateriale som var infisert av mugg. Disse muggsporene kan skade både dokumentene og menneskene som arbeider med dem. Våre IT-lærlinger har tatt tak i dette og sett på hvordan teknologi kan brukes og utvikles for hjelpe oss å jobbe tryggere og mer effektivt.