Aasta, Aagot og Peder Hansen fotografert på 40-tallet
Ukjent
Les brevet i original digital form (PDF, 2 MB) eller i en lett språklig justert artikkel-tekst.
Kjære Mary
Arkiv i Nordland A-21-113-H-L0001-1- Brev 27041945
Svolvær 27/4 1945
Kjære Mary
Jeg må vel skynde meg og skrive alt mens der enda går en damp, og nå er det visst også en god stund siden jeg sist skrev til deg.
Ja, vi har de nå bare bra enda, så lenge det varer. Disse folkene som bor hos oss, skal visst reise med Sigurd Jarl når den nå en gang kommer. Hvis de da får plass om bord, for der skal etter hva de sier være forferdelig fullt om bord allerede før han kommer til Svolvær. De skal til Toten eller der på Hadeland og de har nå ikke vært så verst mennesker å ha i hus. Vi kunne selvsagt ha fått dem meget verre også, for de er ikke alle evakuerte som er engler heller, det kan du være sikker på. Men det blir nå ikke så mange slags hensyn man må ta. Jeg vet ikke om vi får værelsene igjen hvis disse reiser. Det er enda på de uvisse. Kan godt være at de kommer med nye karer eller en familie med en and og frakk og lat kjerring og unger likeså.
I det lille huset til høyre bodde bybud Peder Hansen med familie, og evakuerte fra Finmark og Nord-Troms
Ukjent A-21-113
Nå vel, dagene går nå på dette viset. Aagot er ikke begynt å arbeide enda, men hun skal gå til doktoren i morgen og høre hva det blir til. Jeg tror ikke det er noe spesielt som feiler henne akkurat, annet enn at hun er overnervøs. Det er så altfor meget av hennes mor i henne. Ikke vil hun spise noe av denne maten vi har. Den er nå slik som en kan vente i denne tid. Da kan hun vel ikke legge noe på seg heller, når hun ikke spiser noe. Hun har nå vært hjemme i cirka 2 måneder, men jeg synes ikke hun er det minste bedre. Ikke er hun syk og ikke er hun frisk. Er tynn og blek og har ikke det utseendet som en ung pike på 20 år skulle ha, så jeg vet ikke. Aasta har vondt i armene av alt hun arbeider med og der har samlet seg en masse gikt og anden elendighet. Hun klager over store smerter bestandig og det eneste som kan hjelpe er vel en slik røntgenkur, men det må hun til Bodø for. Sånt har de ikke verken her eller i Stokmarknes, men en slik reise kan man nok ikke gjøre nå i disse tider. Jeg for min del har en masse gikt i høyre-foten. Det er noe de kaller for isjas og det må også røntgenbehandling til, men slikt kan man ikke tenke på nå i denne tiden. Nå vel, dette var om helbredstilstanden i sin alminnelighet med oss. Aagot har nå vært hos doktoren i dag og hun skal begynne å arbeide på mandag. Det var som jeg sa, ingenting som feilte henne, annet enn hun er nervøs og nedfor på forskjellig vis. Hun skal ikke ha nattevakt på 6 uker, og da får man nå se.
Fiskerne er nå for det meste reist hjem igjen. Henrik har også vært her en stund i vinter, men er reist hjem igjen. Ikke tror jeg at han tjente noe særlig heller, fordi alle ting er jo så vanskelige. Tiden gikk nå fortere for ham, for jeg tenker at de er vel ikke alltid så morsomt for han å gå på Krystad hele tiden under Toras forstyrrede regimente. Ja Mary, i dag er det lørdag og jeg forsøker å skrive brevet ferdig. Jeg sitter på bybudhuset, men her går så meget folk på døren at det er liten fred.
Tenk, i går var det 36 år siden at min far druknet i Selfjorden. Jeg har vist nevnt dette en gang før i et brev til deg, så du er vel lei av at jeg igjen tar denne gamle begivenhet gang på gang. Men den dagen ble på mange vis en minnedag for meg. Jeg kan ikke glemme det så snart. Tenk, nå i vinter i mars måned (hvem skulle kunne ha trodd det) har en mann garn stående akkurat der som far sank ned og han fikk opp et bein (lårben) av far. Det var Johan Angell som hadde garn der og han visste hvor far lå og der er ingen andre som ligger der så de er ingen tvil om annet enn at det er av far.
Men tenk, 36 år! Jeg har snakket med en doktor om dette og han sa at slikt kan ligge veldig lenge uten å fortæres helt opp av tidens tann. Så det var nå en slags hilsen fra min far.
Bybud Peder Hansen, ukjent fotografering
Ukjent fotograf A-21-113
Så må jeg si deg mange hjertelig takk for de fine sigarene du sendte meg og de flint-steinene og alt sammen. Jeg bruker nå dette fyrtøyet, for her er helt fritt for fyrstikker. Det er noe lunefullt av og til, som ikke vil tenne alle gangene. Jeg har enda 2 sigarer igjen som jeg nå forsøker og gjemme. Men det er ikke så greit alltids. Jeg har nå gitt doktorene her hver sin sigar for at de skulle være flinke og kurere gikten vår, samt sykmelde Aagot i denne tiden. Hun har vært så redd for å gå til doktoren, men de var som sagt ingenting som feilte henne, så alt var bare bra. Og nå har du hatt gebursdag igjen. Jo tiden går og de er vel noe sent å gratulere deg nå med den dagen. For meg står du nå alltid som den gang du var liten. Du var snill og ærlig og hadde et meget følsomt sinn, så man kunne ikke være annet enn glad i deg: Jeg er sikker på at en del av disse dine egenskaper finnes hos deg enda og jeg tenker rett mange ganger på hvordan det vil gå med deg der nede om krigen kommer til Norge. Jeg har nå fått tak i en del takpapp. Det er slik erstatningspapp, men det er til hytten for den er så lekk på taket. Så snart været blir høvelig må jeg se og få tekket taket, men de er så vanskelig å få tak i spiker og alle ting som må til. Og så er det en ting til, og det er at jeg har ingen lyst til noen ting så lenge krigen ikke vil slutte.
Jeg har vært på sjøen et par ganger i vinter og jeg har fått til sammen 24 fisker som jeg har hengt opp til tørk. Det var nå mest for å få dette lofotkortet, men det kan du tro var en stor fiasko. Opprinnelig skulle der være 6 esker tobakk på et lofotkort, men da det led langt uti sesongen klipte de vekk 4 esker slik at de ble 2 igjen. Disse 2 har jeg enda ikke fått på grunn av at de har ikke mer og nå er jo lofotsesongen forbi. Det var bare en svindel alt sammen. Jeg frøs på føttene og det var så kaldt at gikten ble meget verre i flere dager etterpå. Slik var nu det.
Det blir vist ikke alle som reiser med Sigurd Jarl av dem som bor hos oss. Der blir noen igjen enda en lang tid. Molla Kleivan har vært her en tur og er nå reist igjen og hun hilser til deg og det gjør de mange andre også. Jeg har sendt til Gimsøy en god full bøtte med settepoteter som jeg skal få satt der ute, for dette lille landet vi har er ikke godt. De vokser ikke noe fordi at det er en dårlig mold i landet og i år har man ikke råd til å gjøre noen bommert med poteten. De trenger å settes der som de kan vokse noe særlig, hvis sommeren blir slik som i fjor. Det blir den nok når ikke krigen vil slutte. Ellers så har vi folk til stadighet som bor hos oss. Slektninger og tilreisende uavlatelig så det er alltid et styr.
Mary Hansen, ukjent fotografering
Ukjent fotograf A-21-113
Jeg så det bildet du har sendt Aasta der dere har en slik fest der du arbeider. Du var jo så fin som en dronning.
Jeg hører at Rita har besøkt sine hvalper. Ja jeg tenker du har hatt et styr hele tiden med alle disse hundene. Rita var rett snill. En hund kunne vel vanskelig være bedre, men til tross for det var det mye ondskap som kanskje kunne vært unngått?
De 2 hønene vi har verper ingenting. De verpet noen få egg før påsken, men nå har de sluttet. Ikke et eneste egg siden.
Ja Mary, dette ble nå et stort brev, men så er de jo så lenge siden og det blir vel lenge også når ikke damperne går. Du må sende oss et telegram av og til så jeg får høre hvordan det går med deg. Ha det riktig bra.
Aasta skal visst sende deg en pakke og jeg skal få noen ombord til å ta den med.
Kjærlig hilsen ifra
Din Pappa
Her er nå helt fritt for snø i gatene. Våren er i anmarsj, men det er kaldt enda og østenvind. Det er meget mulig vi enda kan få bruke kjelkene og skuffe snø før de blir skikkelig vår.
___________________________________________________
Artikkelansvarlig er oldebarn av bybud Peder Hansen