Sitatet er hentet fra dagboknotatene til prest og offiser Franz Affolderbach, på dagen da Tyskland kapitulerte, 8. mai 1945. Affolderbach var tysk evangelisk prest og artillerioffiser, som fra februar 1942 til krigens slutt var adjutant hos Ortskommandanten i Brønnøysund. Han skrev dagbok og tok en rekke bilder som belyser dagliglivet blant tyske offiserer i den rolige utposten som Brønnøysund tross alt var.