Situasjonen før de gikk i gang var at vi har bygd et eget rom for å arbeide med mugginfisert materiale. Rommet har undertrykk og vi benytter verneutstyr når i jobber her inne. Her fjerner vi mugg manuelt fra dokumentene med blant annet tøyfiller og støvsuger i egne arbeidsstasjoner med undertrykk og luftavsug. Dette er tidkrevende og ensformig arbeid. Dette har lærlingene sett på, og identifisert fire problemer og løsninger på dem.

Mugg-utfordringer:

1. Mugginfisert materiale kan ikke digitaliseres i de vanlige digitaliseringsløypene våre, siden dette vil kunne påføre helseskade og skade på utstyr.
2. Vi kan kun jobbe to timer pr dag med mugginfisert materiale.
3. Urenset muggbefengt materiale kan kun studeres i muggslusa, og er dermed ganske utilgjengelig for publikum.
4. Ikke all mugg er skadelig for mennesker og dokumenter, men muggidentifisering er både dyrt og tidkrevende arbeid.

Muggløsninger:

1. Materiale med mugg må digitaliseres i mugg-rommet og med egnet digitaliseringsutstyr.
2. En robot kan bla i dokumentene, slik at vi kun trenger å oppholde oss i muggrommet når dokumenter skal legges inn eller hentes ut fra digitalisering.
3. Digitalisert materiale kan leses hvor som helst
4. Kunstig intelligens kan læres opp til å kjenne igjen ulike typer mugg fotografert i mikroskop

Lærlingene har jobbet med en problembeskrivelse, kostnadsskisse og å utvikle løsninger som kan være til hjelp i arbeidet med mugginfisert materiale. De er straks klare til å begynne å montere digitaliseringsutstyr i muggrommet. Med bruk av utstyret så kan man digitalisere mugginfisert materialet med en gang uten at materialet går igjennom hele saneringsprosessen.  Videre framover etter steg 1 er ferdig, planlegger dem å utvikle en robot som kan bla selv og sørge for at bildene lagres i riktig rekkefølge og deretter lære opp en kunstig intelligens til å kjenne igjen muggsporer som er farlige for mennesker og dokumenter.

Dokument med skader. Arkiv i Nordland